Elleve glade Sørlandsgutter
Elleve gutter fra sørlandet, hvorav fire medlemmer av supporterklubben, dro fredag den 23. oktober til England på fotballtur. Av disse skulle Dag, Gjert, Ole Tom og Rune E. være til mandagen, mens resten skulle bli i Macclesfield i ti dager.
Turen startet på Torp Flyplass hvor vi skulle ta 20.15-flyet til Stansted London. Flyturen gikk greit, og vi hadde avtalt at en maxi-taxi skulle hente oss på flyplassen kl. 21.15 engelsk tid. Da vi kom frem, kunne vi ikke finne taxién, og etter en del ringing fikk vi vite at taxi-selskapet hadde misforstått og trodde flyet landet kl. 22.45. Denne forsinkelsen passet på en måte bra, for Kjella hadde mistet lommeboka på flyet og måtte vente i ca to timer før den ble levert i skranka på flyplassen. Hele tiden ble han mobbet av Gjert, men da Kjell endelig fikk pengene sine igjen, ble det klart at man hadde funnet enda en lommebok gjenglemt på flyet, nemlig Gjerts!!!
Undertegnede ringte til Keith på Travellers Rest for å melde fra om forsinkelsen, og han anslo at vi ville ankomme Macc ca kl.02.00.Etter en av historiens lengste og mest høylydte taxiturer ankom vi Travellers kl. 4 om morgenen, og noen av oss gikk til sengs mens resten fortsatte festen i baren.
Lørdag den 24. reiste Liverpool-fansen Kjella,Dag ,Gjert, Rune E,Grunde og Forest-tilhengeren Ole Tom til Anfield for å se Liverpool-Notts Forest. Kampen var sannsynligvis Liverpools eneste gode forestilling denne sesongen, og de vant 5-1. (Stakkars Ole Tom (Robin Hood) Lonebu)
Man U-supporterne Eirik, Rune F og Tommy dro til Derby for å se sitt favorittlag spille uavgjort, mens undertegnede og Bjørn hadde avtalt å treffe Phil på Travellers for å ta følge til Moss Rose for å se Macc mot Burnley. Da kampen var gjort til All Ticket pga Burnleys store supporterskare, måtte Phil skaffe oss biletter på forhånd.
På vei til stadion kom vi i snakk med en Burnley-supporter som gjorde gjorde oss oppmerksomme på at laget hans nettopp hadde skaffet seg en norsk keeper i tillegg til Rune Vindheim som allerede spilte der.
Kampen gikk i et øsende regnvær , og Macc vant fortjent 2-1 etter et glimrende mål like før slutt av en imponerende god Peter Smith . Resten av natta tilbrakte Liverpool-gjengen på fest på Merseyside, mens resten av oss spilte biljard og holdt Keith våken på Travellers.
Mens hele Macc husket Kjella fra fjorårets tur som "The Little Noisy One", hadde Rune F allerede etter fått tilnavnet "The Little Annoying One". Et høydepunkt var da en av damene i baren hadde spurt Rune hva vi andre jobbet med,og han ikke kunne huske det. Hun ropte da over til biljardbordet; "Who of you are the Social Worker?"
Med tanke på Runes tilnavn var det kanskje ikke så merkelig at Tommy misforstod og svarte: "It´s me, but I´m on Holiday!" Keith fortalte meg senere at han hadde sovet ca tre timer pr natt de ti dagene, og at alarmen i baren var blitt utløst fire ganger av "forvirrede" nordmenn.
Søndagen foregikk forholdsvis rolig, noen tok taxi til Leeds for å se kamp, mens resten så Blackburn-Arsenal på Sky på Sun Inn. Kjella imponerte her engelskmennene med å spille dart på høyt nivå i en tilstand da de fleste andre hadde hatt store problemer med å i det hele tatt løfte en dartpil.
Mandag tok vi farvel med de fire som kun skulle på kort tur, mens noen av oss andre reiste til Manchester for å shoppe.
I midtuka reiste reiste Kjella og Grunde til Anfield og så Liverpool slå Fulham i ligacupen, for deretter å reise videre til en kamerat i Bangor i Wales.
Undertegnede besøkte Phil i hans hjemby Bollington like utenfor Macc. Bollington er en liten by med en utrolig masse puber, og vi besøkte omtrent alle i et rasende tempo, og etter en fire-fem pints fant undertegnede ut at skulle han komme levende fra dette var han nødt til å gå over til cola.
Onsdag var det bl.a. ligacupkamp mellom Man U og Bury. Eirik, Rune F og Tommy hadde kjøpt billetter dagen før, og kunne gledestrålende fortelle at de skulle sitte på første rad. Bjørn og undertegnede ville også være med, og da vi ankom Old Trafford begynte den verste regnstormen vi noen gang hadde opplevd.
De som har vært på Old Trafford vet kanskje at taket ikke dekker de ti fremste radene, så Bjørn og jeg kjøpte billetter langt bak. Kampen ble svært dårlig, men vi fikk ihvertfall to norske mål fra Solskjær og Nevland. Den dårlige kampen ble forøvrig oppveid av synet av de tre personene i søkkvåte dresser som vi traff etterpå.
Fredag gikk tre av oss for å se Macc trene. Jeg kom i prat med en av lagets trenere som jeg hadde blitt kjent med året før, og ba bl.a. om å få ta et bilde av ham sammen med Man.U.-supporteren Eirik. Fyren var som alltid velvilligheten selv, og etterpå ville Eirik gjerne vite hvem han hadde stillt opp på bilde sammen med. Svaret var den tidligere United-spilleren Peter Davenport. Flaut, Eirik!!
Da lørdagen opprant var Kjella og Grunde vendt tilbake fra Wales(Bangor blir aldri den samme byen igjen!!), og alle syv skulle sette et verdig punktum for turen med å se Macc knuse Northampton på the Moss. Slik gikk det ikke. Macc ble tidlig liggende under 0-1 mot et lag som får Wimbledon til å se ut som Brasil i forhold, og dette ble også sluttresultatet. Alt i alt en skuffende forestilling, men alle var ihvertfall enige om at et par av jentene som jobber for Macc er utrolig pene!
Det er dessuten grunn til å tro at Macc blir mye bedre etter dette, siden Kjella lurte seg inn i garderoben deres etter kampen og holdt tidenes Pep-Talk.
Søndagen brukte de fleste til å komme seg etter ti dagers intens feriering, og kvelden tilbrakte vi i baren sammen med bl.a. Craig som hadde tatt oss med på Bar Amsterdam noen kvelder tidligere.
Mandag skulle vi bli hentet av det samme taxi-selskapet som hadde hentet oss på Stansted. Det viste seg å være samme sjåføren, og igjen var han forsinket! I tillegg var det kø på motorveien, og etter noen nervepirrende timer(ikke sant Tommy?), så ankom vi flyplassen 20 min. før avgang. Heldigvis var flyet forsinket, så alle kom trygt hjem igjen.
Av Terje Thorsdalen