1919/20 - 1967/68 Cheshire League
1919 ble klubben gjenopprettet med navnet "The Macclesfield Football Club". Møtene ble holdt på Park Green skolen og Walter Brown, som hadde kjøpt stadion under første verdenskrig, ga styret i klubben tillatelse til å benytte seg av banen. Klubben ble innskrevet i Cheshire League og de vant sin første hjemmekamp mot Crighton. Den gangen besto laget stort sett av lokale spillere.
I begynnelsen av 20 årene var det liten suksess på Moss Rose. 1922/23 sesongen kan en kalle ganske vellykket. Macc nådde semifinalen i både Cheshire Senior Cup og i Challenge Cup. De var også favoritter for å ta ligaseier, men dårlige resultater på slutten av sesongen hindret dette.
1925/26 sesongen tapte laget 4-1 mot Winsford i semifinalen i Cheshire Senior Cup. De kom også til finalen i Subsidiary Cup, men måtte se seg slått av Northwich Vics. (2-0). I 1927 kom de igjen til semifinalen i C. Senior Cup men også denne gangen måtte de bite i det sure eplet. (Tranmere Rovers.)
1929/30 sesongen var den beste siden krigen. Med seier i C. Senior Cup og 2 plass i ligaen var denne sesongen en enorm opptur.
1930/31 sesongen begynte bra med hele 16 kamper på rad uten tap. Ved Juletider ledet Macc ligaen og på kampdagen mot ligatoeren Congleton, kom hele 6200 supportere opp på Moss Rose. Kampen endte 1-1. Ved slutten av sesongen ble Macc ligavinner med 58 poeng på 40 kamper. I tillegg vant de Challenge Cup, og med andre ord kan man si at dette var den mest vellykkede sesongen gjennom tidene.
1932/33 sesongen fortsatte the Blues i samme takter som forrige sesong. Igjen ble de ligavinnere men nå med 63 poeng på 42 kamper. Trass de gode resultatene var det en kraftig nedgang i publikumsoppmøte på Moss Rose. Årsaken var at bortelagene hadde dårlig oppmøte blant sine supportere. F eks. hadde Stalybridge 180 tilreisende supportere til Moss Rose, mens Macc i returkampen sendte et tog med 1400 supportere til Stalybridge.
1933/34 spilte Albert Valentine for klubben. Valentine har fortsatt målskårer rekorden i klubben med hele 83 mål på en sesong.
1934/35 fortsatte suksessen (iallfall i begynnelsen av sesongen.) Seieren i C Senior Cup finalen over Chester var velfortjent. Når det gjelder serien endte laget til slutt på en niende plass. Dette kan salget av Leonard Butt skyldes. Kant spillet på laget ble betraktelig dårligere etter denne tabben.
1935/36 sesongen kom klubben i økonomisk krise igjen. Om byen fortsatt skulle ha et fotballag fikk innbyggerne selv bestemme. Etter lange diskusjoner kom de til enighet. Det positive resultatet er noe vi i Norge i dag er meget glad over.
De neste tre sesongene før Den Andre Verdenskrig brøt ut, er det lite en Macc supporter kan glede seg over. Klubben endte i den nedre halvdel av tabellen disse sesongene.
1939/40 sesongen vant Macc C Senior Cup med 3-2 seier over Northwich. Cheshire League ble oppløst i 1939, men fortsatte senere som "krigstids fotball". Ligaen besto av to seksjoner hvor vinneren av hver seksjon spilte mot hverandre i en finale om ligagullet. Macc ble ikke med i denne ligaen og bortsett fra et par kamper mot et lag fra det Amerikanske flyvåpen, så spilte ikke laget noen kamper før i 1946.
I 1946 var ligafotballen i England tilbake til det normale igjen. Macclesfield Town FC fortsatte å spille i Cheshire League. Klubben hadde nå 21 direktører, 15 profesjonelle spillere og et helt nytt høyttaleranlegg på Moss Rose Ground. Klubben endte på en dårlig plass i ligaen men kom helt til semifinalen i Cheshire Senior Cup.
1947/48 sesongen kom det mange nye spillere til klubben. Lyons fra Everton, Speak fra Portsmouth, og Warren fra Bolton. Selv med nye forsterkninger ble det på ny en skuffende sesong for Macc i serien. Men verdt å nevne er kampen mot Chester hvor Macc lå under med 5-1. Med enorm glød greide de å snu kampen og vant tilslutt 6-5. I Cheshire Senior Cup røyk de ut på bortebane i andre runde foran 9003 tilskuere. Denne gangen var det Winsford som dro i land seieren 3-2.
1948/49 sesongen var også en stor skuffelse for supporterne, noe som førte til at klubb kapteinen og spillende manager Edwards, ble oppsagt. Edwards ble erstattet av Swindells i 1949/50.
1949/50 sesongen, den første i Swindells lederskap, endte med en niende plass i ligaen (den beste plaseringen etter krigen), og finale Cheshire Senior Cup mot Northwich. Finale kampen endte med 0-1 tap.
1950/51. Goslings amatør lag ble kjøpt opp og ny tribune ble bygd til en pris på hele £600. Den sportslige suksessen fortsatte. En fjerde plass i ligaen og seier i Cheshire Senior Cup var gode resultater.
1951/52 sesongen sa Swindells opp stillingen som manager, og arvtageren ble J.Smith. Smith signerte Mcmorran fra Northwich, og betalte et betydlig beløp for Frank Managhan fra Winsford. Utenfor det spille messige var klubben igjen plaget av økonomiske vanskeligheter. March 52, signerte klubben en 20 år gammel angriper ved navn Malcolm Flazzard. Klubben Kom igjen til finalen i Cheshire Senior Cup. Dette var tredje år på rad, og Macc greide å dra i land seieren.
1952/53 sesongen var nesten like suksee rik som 31/32 sesongen, men denne gangen tapte laget finalen mot Hyde United i Challenge Cup. Men i ligaen gikk Macc av med seieren uten å ha tapt på hjemmebane.
1953/54 sesongen vant the Silkmen Challenge Cup, men kom bare på en femte plass i ligaen. I februar 1954 brakk Managhan beinet for andre gang på tolv måneder.
1954/55 sesongen kom the Blues på en skuffende syvende plass i serien. Den 19 februar 1955 hadde Cyril Davies sin kamp nr 400 for klubben.
1955/56 sesongen var enda dårligere enn den forrige. Klubben endte på en nest siste plass.
1957/58 sesongen endte klubben igjen i slutten av tabellen. Klubben mistet også manageren. I desember 1997 ødela en idiot the Rose Stand på Moss Rose Ground.
1958/59 tok Peter Robinson over som spillende manager. Bill Sowden og Derek Tompkinson ble signa. Sesongen startet bra, men på ny ble det en sesong med mange skuffelser. Laget vant ikke på åtte måneder, og endte i bunnsjiktet på tabellen.
1959/60 sesongen begynte veldig dårlig. The blues tapte de seks første kampene. I Cheshire Senior Cup derimot gjorde laget det meget bra og vant finalen mot Hyde med 2-1. Keith Goalen og Roger Wood spilte fantastisk i denne kampen.
1960/61 kom Macc til første runde i FA cupen for første gang i historien. Macc tapte 7-2 mot Southport. I Cheshire League gikk laget av med seieren og angrepet til Macc, med Cunliffe, Bowyer, Smith, Gray og Goalen, er kanskje det mest berømte noen gang på Moss Rose.
Mange mener at 60/61 sesongen var gjenfødelsen til Macclesfield Town Football Club. Under Frank Bowyer, den tidligere Stoke City stjernen, ble the Silkmen bare sterkere og sterkere det neste tiår.
I 1962 kom Silkmen på andre plass etter Ellesmere Port, og i 1963 kom de på sjette plass. 62/63 sesongen var et rekord år når det gjelder overgang. Hele £1000 for Pat Connoly fra Crewe, en rekord som har stått helt frem til begynnelsen av 90 tallet. Johnny Mullington knuste i samme sesong en annen rekord som fortsatt står i dag, nemlig å skåre åtte mål i en kamp mot Witton Albion.
På grunn av den dårlige starten på 63/64 sesongen måtte Frank Bowyer overlate styre å stell over til Albert Leake. 27 kamper uten tap og seier både i Cheshire League championship og Cheshire Senior Cup. Målvakten Wilf Hall var en av de mange nykomlingene på Moss Rose.
64/65 sesongen kom Macc til første runde i FA Cup for andre gangen på fire år, men tapte mot Wrexham på Moss Rose. I serien kom laget på en andre plass bak Wigan Athletic.
65/66 ble det reist opp nye flomlys på Moss Rose. Offisielt ble lyset slått på av Malcolm Allison og Stanley Matthews den 11. Oktober, da 2500 så en 3-2 seier over Port Vale. I serien kom de igjen på en andre plass, denne gangen bak Altrincham. Carl Davenport ble toppskårer med hele 42 mål.
Nye signeringen sommeren 66 førte til at Silkmen var på vei til å få et storlag, det beste på 20 år. De nyervervede var blant annet John Collins og Frank Beaumont fra Stockport County, og George Slevewright fra Rochdale. Spillere som skulle bidra mye til den kommende suksess.
Den første treningskampen denne sesongen var mot det israelske laget Tel Aviv, som vant en knepen 0-1 seier. I Iner-Town Cup i Buxton derimot, skårte Frank Beaumont målet som sikret Macc den første seiern i Silverlands på over åtte år. Tidlig i september måned ble Brian Fidler signert fra Heanor Town, hvor han hadde skåret over 60 mål forgje sesong.
I FA Cupèn kom Silkmen gjennom tre kvalifiseringsrunder før de ble slått 3-1 i returkampen mot Southern League laget Nuneaton Borough, foran 7000 tilskuere.
Varierende liga form førte til at laget aldri var med å kjempe om seiern denne sesongen.
Største sjokket denne sesongen kom da spissen Brian Fidler ga inntrykk av at han hadde tenkt å emigrere til USA. Men Brian kom på bedre tanker og hjalp Macc å vinne Cheshire League Challange Cup med seier over Runcorn. I ligaen kom laget på en femte plass som i seg selv er veldig bra med tanke på den dårlige vår sesongen.
67/68 sesongen startet uten manager, men Keith Goalen tok snart over som spillende trener. I FA Cupèn sikret Macc seier i returkampen på Moss Rose i en spennende kamp mot nabolaget Stockport County. Non League laget Spennymoor United ble nedkjempet i andre runde foran 7002 tilskuere på Moss Rose.
Lørdag den 27 ènde januar 1968 dro 10000 Macc supportere ned til London og Craven Cottage for å se fjerde runde i FA Cupèn. Silkmen ledet 2-1 til pause med skåringene til Fred Taberner og Brian Fidler. Andre omgang startet med en strengt idømt straffe som førte til en utligning og ved gjenopplevelsen av kampen som ble "dagens kamp" på tv, ble man klar over hvor nære Macc var med å skape en sensasjon. Sluttresultatet ble Fulham 4, Macc 2.
Det ble klart at 67/68 sesongen skulle bli den siste Silkmen spilte i Cheshire League, siden laget skulle bli medlem av Northern Premier League den kommende sesong. Etter en lang sesong kom laget endelig på toppen av tabellen etter seier over Altrincham foran 9000 tilskuere som er en rekord i Cheshire League sammenheng. Med poengdeling mot Oswestry Town vant klubben Cheshire League for siste gang. I alt har laget vunnet denne tittelen hele 6 ganger.