|
Vil her ta med litt av hva L. Smidtnielsen skriver om Aasnes glasverk i sin bok om glasverkene
i Trøndelag, som det står « en historisk teknisk undersøkelse foretat med bidrag av den
tekniske høiskolens fond». Boka er utgitt i 1921.
FØRST LITT OM HOLMEN GLASVERK Fra ca 1740 årene begynte anlegg og drift av glasverk i Norge, det første glasverket i Namdalseid har ligget på «Purkholmen» ved gården Overgaard. «Glaverk og pottemageri skulde, saavidt kan forstaaes, være anlagt omkring 1812 av den i sin tid navngjetne mand Hans Andersen Barlien.». Etter tradisjonen er det fortalt at J.C. Vogelsang, innflytter fra Slesvig omkring 1800 har hatt stor innflydelse over glasverket på Holmen. En eldre kvinne opplyste til Smidtnielsen at «hendes bestefar var på Purkholmen som «buteljemaker», benevnelsen på de glaspustere som blaaste flasker.» I 1833 viser « Holmens Glasverks Inventarie» «For verkets levninger at huse og materialer samt inventar Kredit 63 Spd. 1 ort 12 skill.». Konto Glassvarer debiteres pr. 31te januar 1833 efter journal 53 med 756 spd. 4 ort og 15 skill. Dette synes å være slutten på Holmen glasverk. Det må ha vært et arbeidsforhold tilstede med Aasnes glasverk, idet C.G. Vogelsang sees notert i mellomregnskap. (I 1831 utsteder Hans Barlien fæsteseddel til ungkarl Ingebrigt Nilsen Kaldal på Purkholmen med Sætervolden /: Mælen. ) «Det er etter min befaring i distriktet, at jeg har faaet nærmere beskjed om dette verk. Verkstedtomten kan paavises og er ikke anderledes ryddiggjort end, at der kan være spørsmaal om senere at undersøke selve tomten hvad den muligens kan inneholde». Dette er da i 1921. AASNES GLASVERK Namdalseid er anlagt i 1813. Verket dannet et samlet kompleks på garden Aasnes sin grunn, på sletten på venstre side av Aargaardselva nær utløpet i Lyngensfjorden. Etter Adressekalenderen for 1860 angis Aasnes glasverk å være anlagt i 1813. Det beskjeftiget da ca 40 personer. Verdien av produksjonen var 10.000 spd. Eieren var C.G. Vogelsang. Gårdene Aargaard og Aasnes var opprinnelig en eiendom. I 1789 var oberstløytnant Bull eneeier av Aargaard , han selger da gården til Sivert Olsen Mikkelgaard fra Overhalla. Denne selger i 1792 til sine 2 sønner 1. Jonas Sivertsen, Aargaard 2. Ole Sivertsen, Aasnes. I 1812 selger Jonas Aargaard til Hans Barlien, denne selger så i 1836 til J. C. Vogelsang. I 1813 solgte Ole Sivertsen sin del Aasnes til J.C. Vogelsang ( Ole Sivertsen solgte sin del til Johan Christian Vogelsang i Trondheim og Willian Schilliaas på Seierstad. ) Tørris Aagård selger sin bordsag på Aargaard til Vogelsang og Schilliaas i 1814. I 1820 utsteder W. Schilliås skjøte til J: C. Vogelsang på sin part i Aasnes for 5000 spd mot pantobligasjon. ( Vogelsang låner i 1821, 5000 spd. av P.W. Wessel). I 1821 ble tinglyst en obligasjon fra Johan Christian Vogelsang til firma i Bordeaux på 2577 frc. 72 ctm. nestetter 5000 spd til Schilliaas. i min eiendel ½ part i Aasnes glasverk med tilligende andel i Aargaard. «Her indskytes den bemerkning at J. C. Vogelsang (født i Slesvig 1762) døde 1821 paa sin eiendom Gløshaugen i Trondhjem.. Avdødes brorsønn var førnevnte Christian Gotfried Vogelsang , født på Aals 1773.» I 1822 var det auksjon etter J.C. Vogelsang der brorsønnen Chr. Gotfr. Vogelsang med 6020 R.dlr. var høystbydende. Branntaksten for Aasnes glasverk er da 9674 spd. Aargaard ble i 1842 på odelstaktst tatt tilbake av Hans Barliens sønn Anders, som i 1845 solgte til Henrik Foosnes. «Fra et par gamle arbeidere, i 70-80 aars alderen, som endnu lever i ret god vigør, og som i sin tid arbeidet ved glasverket har jeg i sine hovedtrekk faat tilveie det væsentlige av nedenstaaende oplysninger. De er notert som de er gitt mig; men det maa huskes paa at det er ca. 40 år siden verket blev nedlagt.» Snidtnielsen har ikke funnet mye av arkivsaker. ( Det finnes endel i Hoes arkiv i Statsarkivet i Trondheim, f. eks regskap 1825 til 52. brev og div. ) Smeltehytten var oppført av reisverk av tømmer og med triangulert tverrsnitt (1:2,1:3) på ribber i 2-4 alns raster, og var dekket med simpelt bordpanel. Inn og utgangene var dekket med flatere tak. Grunnflaten på hytten var 70-80 aln gange 20 aln og høyden på toppen var 16/18 aln. De øvrige bygninger var delvis oppført av tømmer som laftverk, og av reisverk med bordpanel. Ved begynnelsen ble det laget tafelglas (vindusglass) . Ellers var fabrikasjonen av flasker stor, dessuten leveransen av glas. medisin- husholdnings- apoteker- og diverse annet glas. Fra 1840 årene var det stor levering av glasskavl til fiskeriene. Smelteovnene har det vært forskjellige størrelser på alt etter behov. (Glasovnene) Størrelsen oppgis til ca. 6-7 aln lengde utvendig, 4-5- aln bredde, nermest firkantet, høyden 4-5- aln. Etter midten av ovnene var ved bunnen fyrgangen med tverrsnitt på 1 ½ gange 1 ½ aln, over fyrgangen med direkt oppløp av varmen var det rom med plass til smeltepottene. ca. 2 aln høyt under taket. Med hull for uttak på sidene. Alle åpninger var dekket med ildfaste plater. Fyrgang og hvelv var dekket med ildfast masse. Fyrgangen gikk tves gjennom glasovnen med innlegg på begge ender av ovnen, beregnet for 3 vedskielengder a 5/4 lengde, veden var kløvd som «spikved». Fyrbøteren kaldtes « skjørar», «skjører». Fra begynnelsen ble det brukt granved, forbruket pr. år var ca. 4000 favner, ved kjøp ble det betalt 4 kr. pr. favn. I omtrent et par alns høyde over gulvet gikk rundt glasovnene en trebro på vilken glaspusterne holdt seg under sitt arbeide med ovnens smeltepotter, 4 stk. Mellom tømmingen av pottene, gikk 24 timer til en smelting. Det var 4 mann på hver side av ovnen. For hvert døgn etter en smelting insattes en ny fylling. Dette gav halv produksjon pr. måned. Til en smeltepotte hørte to mann , og når glasmassen var ferdig i god stand,kunne disse to på en dag forme og gjøre ferdig 100 ølflasker. Disse måtte så stå 1 døgn i avkjølningsovnen. Arbeidslønn etter akkord var 1 spd. (4 kr.) pr. 100 flasker. Av 4 tomms glaskavl kunne det lages 100 pr. dag, der var omtrent samme betaling for dette. Av glassbøyer 12 toms kunne det arbeides 50 pr. dag. Da tjente arbeiderne ½ spd. (2 kr. ) pr. dag. Under smeltingen avsatte det seg endel skum og lake ovenpå massen « saltlake» denne måtte skummes av med svært solide øser av jern. Almindelig dagløn for vanlig arbeide var ca 2 ort. ( 1,60 kr.) Hytten arbeidde selv alt ildfast materiale som behøvdes - av pibleier og sand- det sloes i treformer, låg lenge og tørket, og brendtes i særskilt ovn - ikke sterkt. Verket lagde også sine egne smeltepotter (digler) av pibleire og kvitsand. De var sylinderiske, av størrelse ca 65 cm. i tverrmål og 57 ca høge,, veggtykkelsen var ca. 2 ½ cm, litt tykkere mot bunnen. De ble slått på treform, og sto meget lenge til tørk, ble deretter brent i særskilt ovn -tempelovnen- med oppfyring etter hvert til de kunne tåle temperaturen i glasovnen. Verkets råstoff kom fra flere steder: Hollandsk pibeleire, brun sand fra Bergenskanten,noe leire ble tatt fra «Lone» ved Brattlien, sand fra en grusbanke i elven, Kvitsand fra Vega, tangaske fra Vega, (Verket hadde egen gård der), det kom tangaske også fra andre steder, den betaltes da med 2 ort opp til ½ spd. pr våg. Fra ca. 1870 gikk verket over til å fyre med torv.Hyttens torvforbruk var ca. 4 millioner torvstikk pr. år. 2 mann stakk ca. 6000 stk. pr dag og tjente da ca. kr. 5.- Angående torvgasverket er dette en kortfattet beskrivelse. Glasovnen var en regenereret fyret ovn. Torvgasovnen var utvendig ca 8 aln lang, 6 aln bred, og 4 aln høy. Den var senket helt ned i grunnen. Fyringen foregikk ovenfra gjennon 4 klokker i ovnens øvre etasje og gassen ble ført gjennom fire bunnkanaler av 12 tomms størrelse til en større jernpanne (gasveksleren) som sto i nerheten av smelteovnen. Produksjonstiden ble etter innførslen av torvbruk halvert til 12 timers skift på grunn av den hurtigere smeltingen. «Vogelsang ledet vistnok selv i mange aar glasverket, og fraflyttet dette i 1860, og som det formenes tok han da med sig efter forlydende en formue paa 60.000-65.000 spd..» Ved Vogelsangs død var det visselig meningen at verket skulle gå over til datteren, fru Johan Berg, uten at dette sees ordnet ved særeie. I en tid omkring 1860 fungerte som verksbestyrer Jonas Angel Nannestad. Fra 1862 ansattes som teknisk bestyrer ingeniør Bertram Stabell, utdannet i Carlsrue og Zurich. Da han døde i 1887 reiste fru Berg til Aasnes og med hjelp av hyttemester ledet hun verket, samt en betydelig handelsvirksomhet. «Det bør tillike anmerkes , at der for verkets faste arbeidere var opført arbeiderboliger, med fri brensel. Enkelte arbeidere fik sig ogsaa bygselpladse og opførte på disse sine egne huse. Bemerkelsesværdig tør der være at der i nærheten av smeltehytten fandtes bad for arbeiderne.» Medisinglass og kavl var enten stemplet «Aasnes» eller A.V. ,ølflasker var vanligvis ikke stemplet . Smidt-Nielsen har fått fatt i oppskriften på en «sats» til fremstilling av 400 ølflasker: 2 skjepper sand, 1-2- skjepper soda, 2 skjepper kalk, samt «skjerver», avfaldsglass, uten nærmere mål på disse. Driftstermin for glasverket var vanligvis 8-9 måneder. Resten av året utførtes vanlige reperasjoner på verket. Verket beskjeftiget på det meste ca. 100 mann. I 1880 gikk kjøpman Berg i Trondheim konkurs og Aasnesset fulgte da med i dragsuget av dette. Status i boet viste: Gaarden Aasnesset med glasverk og øvrige bygninger, uthugstrettigheter, gaardene Kalnes, Sjøaasen paa Namdalseid, Hestvigen på Vikna, kr. 80. 000.- Beholdning av råvarer og fabrikata kr. 16.000.- Indbo, besetning, gaardsredskap mm. 12.000.- til sammen: kr. 108.000.- Skiftetakst i novenber samme år: Aasnes med nødvendig huse kr. 12.000.- Glashytten med tilhørende huse kr. 24.000.- Hovedbygning 10.000.- Det lyktes ikke å få solgt Aasnes til noen som var interessert i å drive glasverket videre. Ved realisasjon i 1883 ble Aasnes gaard med glasverk og bygninger solgt for kr. 14.000.- «vistnok selv i de dage et meget rimelig beløp». L. Smidtnielsens meddelere i Namdalen Chr. Elden Frk. Elvine Saugestad Julius Laumann Rudolf Aasnes, Haugen Marie Aasnes, Haugen Albert Aasnes, Haugen Redaktør O. S. Aavatsmark, Namsos Johan Bjørum, Namsos Tandlege Johs. Sørvig, Namsos Thore Thoresen, Kalkløv, Otterøy Alf Sørvig (Survik), Otterøy Stortingsmand Kr. Inderberg, Rørvik Kaptein J. Stinessen, Bessaker Kjøpmand M.P.C. Vogelsang, Bergen |