futuristisk
david bowie - space oddity
Jeg legger plutselig store planer inni hodet mitt, gitt. De inkluderer mange bra ting som jeg håper blir mer enn bare lure planer og innfall. (Vi nevner i fleng: Trondheim høsten 07, København 08-09, Melbourne høst 09, omsider bli ferdig lege, bli spesialist i noe artig, forske fram noe lurt osv.)
Dog krever vel alle disse fagre planene at jeg kommer meg gjennom 3. semester med skinnet i behold. Jeg tar jo såklart sikte på det. Likevel er det ikke til å komme fra at jeg plutselig har det mye mer travelt enn jeg har hatt på en god stund. Henge med på skolen + tjene til livets opphold + ha sunn sjel i sunt legeme + ha sosialt liv + spille i orkester + medhum + få tilstrekkelig med søvn = nok å henge fingrene i, men jeg registrerer med tilfredshet at det egentlig er sånn jeg liker det. Og at jeg gjerne vil være med på mer mer mer (men at selvinnsikten fortsatt noenlunde er på plass, da jeg unngår å melde meg på flere ting akkurat nå). NB: Dette er ikke klaging & syting, for jeg har det nemlig aldeles utmerket. Kun en situasjonsrapport. Og sånn.
Det er noe med semesterstarten, tror jeg. Overbevisningen om at man nå skal være Mønsterstudent, få masse nye venner, komme i OL-form, bli med på minst tusen forskjellige ting og tjene masse penger slik at man kan dra Andre Steder i helgene/gå på konserter/gjøre festlige ting som koster penger. Man kommer såklart rimelig kjapt ned på landjorda igjen, når ballongen har prompa fra seg, men noe blir hengende igjen. Jeg har for eksempel tidenes system på notatene mine FREMDELES - hele fem uker etter at semesteret begynte. Er ikke så rent lite stolt av det. (Og kanskje en smule bekymret, da dette notatsystemet er en kilde til ektefølt hverdagslykke her i gården).
Sånn ellers har jeg oppdaget at det går an å skrive på doveggen med whiteboard-tusjene mine, så nå er det blant annet Knutsen og Ludvigsen-sitater og en lekker tegning av binyrens oppbygning som pryder de hvite flisene - i tillegg til min religionshistoriestuderende roomies påstander om at "Gud dør aldri", "Credo in deum" og en fin liste over de syv dødssyndene. Ja til mangfold, må vite.