hva har skjedd med smaksløkene mine?
lars lillo-stenberg - helene harefrøken
Da jeg var i Australia, solgte de Lindt sjokoladekuler overalt. Nå vet jeg ikke om disse sjokoladekulene var en medvirkende faktor til at jeg la på meg 15 kg i løpet av dette utvekslingsåret, men jeg husker i alle fall meget godt nøyaktig hvor vidunderlig de mørkeblå Lindt-kulene smakte. Å herregud, så gode de var. Fyll som smelter på tungen & mørk sjokolade utenpå er mat for mons. I alle fall for meg.
Men hva har skjedd? Det er straks 3 år siden jeg kom hjem fra Australia nå. For det første: Herre min JULEDAG, så fort tiden går! Ikke kan jeg snakke engelsk lenger, jeg har kun sporadisk kontakt med alle vennene mine derfra og med vertsfamilien, de 15 kiloene har forsvunnet igjen (i alle fall mesteparten), og hele Melbourne har falmet litt i hodet mitt. Det er jo egentlig ganske trist, men jeg akter å dra tilbake en svipptur (når jeg har blitt rik, that is. Eller vunnet i Lotto, alt ettersom).
Men! Ikke nok med det! Forrige helg var jeg og to medsammensvorne ute på tokt. Jeg og medsammensvoren #1 satt på lesesalen på Blindern eller deromkring og forbannet eksamen og alt som følger med (angst, stress, lesing, etc). I et anfall av ellevill impulsivitet fant vi ut at vi skulle ut på tur. Som sagt, så gjort - dagen etter satt jeg & mine medsammensvorne i bilen på vei til Strömstad. Alt skal jo prøves, ikke sant? Og skal det være, så skal det være - så da jeg kom tilbake, hadde jeg som seg hør og bør med meg både fläsk, köttbullar, brännvin och godis.
Godis, ja. For hva fant jeg i den digre godteributikken i shoppingsenteret på Svinesund (bortsett fra godsaker som Tavener's fruit drops og Skittles)? Jo- mørkeblå Lindt-kuler! Jeg ble rent varm inni meg da jeg betalte for en stor boks med sjokoladekulene som jeg ikke hadde smakt siden jeg var i Australia for mange herrens år siden. Men da jeg kom hjem, plasserte meg på sofaen, lagde meg en kopp kaffe (svenskekaffe, selvfølgelig) og gjorde meg klar til å nyte sjokoladekulene jeg husket som himmelske, viste det seg at de var jo kvalmende og ekle som bare juling. Alt for søte, selv om konsistensen på fyllet var like deilig som før. Rett og slett ganske vonde.
Jeg kommer ikke helt over dette. Og hver gang jeg åpner kjøkkenskapet og ser den store Lindt-boksen stå der, blir jeg minnet på den gedigne skuffelsen. Sukk.