Til Kemneren

Vedr.: Svar på Deres purrebrev.

 

  Høytærede herrer!! 

Jeg har nettopp mottatt Deres opphissede brev angående det beløp jeg skylder dem. I brevet påstår De, at De meget vel kan forårsake problemer for meg, ettersom De mener, at beløpet skulle ha vært betalt for lenge siden, og at De ikke kan forstå, hvorfor dette ikke er skjedd. Da De omtaler problemer, tillater jeg meg å opplyse følgende:  1977 kjøpte jeg et sagbruk på avbetaling, 1978 en hestekjerre og en tømmerbil, 2 stk.hester, et gevær, en traktor, en colt-revolver og et par drektige sauer.  1979 brant sagbruket og etterlot stort sett ikke annet enn en forbannet masse aske. En av hestene døde, den andre lånte jeg bort til en såkalt oppdretter, som lot den sulte ihjel. Etter alt dette begynte jeg å gå i kirken.  1980 døde min far og min bror ble hengt for å stjele hester. En omreiser gjorde min datter gravid og jeg var tvunget til å betale til en kvakksalver av en doktor kr. 69.440 for å forhindre bastarden i å bli min slektning.  1981 fikk en av sønnene kusma, som desverre gikk ned i ham. Han ble tvunget til å la seg kastrere for å redde livet. En dag dro jeg ut for å fiske, båten tippet rundt og jeg mistet den største torsken jeg noensinne har sett og to av mine sønner druknet. Ingen av dem var han som var kastrert!!  1983 stakk min kone av med en neger, men han etterlot et par sorte tvillinger som souvenir. Jeg giftet meg med min husholderske for å holde omkostningene nede. Da hun var som en kald potet, hadde jeg problemer med å få den til å stå for henne. Så gikk jeg til doktoren igjen og han rådet meg til å skape en smule spenning, når tiden var inne for henne. Jeg tok geværet med i seng, og da jeg syntes at tiden var moden, stakk jeg geværet ut av vinduet og trykket av. Nå, for å gjøre en lang historie kort; min kone skjet i sengen, jeg ble avbrutt, og jeg skjøt den beste kua jeg hadde.  1985 brant resten av bygningene og jeg begynte å drikke. Jeg sluttet ikke med denne vanen, før jeg ikke hadde annet igjen enn et vanntett ur og nyreproblemer. En lang tid gjorde jeg ikke annet enn å trekke opp mitt ur løpe ut for å pisse. Etter et år på denne måten var jeg kommet så meget til fornuft, at jeg besluttet å gjøre et nytt forsøk. Jeg kjøpte en høyballemaskin, en såmaskin og en møkka- spreder, men en orkan som kom forbi, blåste alt sammen over i nabokommunen. Min kone slo seg sammen med en ullselger, min sønn tørket seg i ræven med en mais-kolbe, som var belagt med rottegift, og en eller annen bastard skjøt testiklene av min premieokse. Nå er jeg så fattig, at hvis det kostet et øre å skite, så ville jeg være nødt til å kaste opp i stedet for. Å forsøke å få penger ut av meg vil være som å forsøke å dytte smør opp i ræven på en villkatt med en strikkepinne. 

 

Nå påstår De imidlertid, at De kan skape problemer for meg; det eneste jeg kan si Dem, mine herrer er dette: De er hjertelig velkommen til å forsøke.

 

  De vennligste hilsener og med  ønsket om en lengre utsettelse.