*Telefonkatalogen*FNVLF*

Kameratstøttegruppe Tlf. 800 48 500 hver dag, døgnåpent.

– Et historisk tilbakeblikk i to avsnitt
Når veteraner snakker om Libanon og UNIFIL har det lett for å bli for mye bataljon og for lite annet, men faktum er at Norge bidro både med en helikopteravdeling, et sanitetskompani med lett feltsykehus og ikke minst et verkstedkompani eller som det egentlig heter, et teknisk kompani Nor Maint Coy i Tibnin, bedre kjent som Camp Scorpion. Forfatteren av denne artikkel tjenestegjorde ved avdelingen i hele tre kontingenter, og vil gjerne dele sine minner og erfaringer med leserne.

Etter nærmere 40 års tjeneste i Hærens Våpentekniske Korps kan jeg se tilbake på et minnerikt liv i kongens klær. Minner dukker frem fra den første tiden i 1954 ved Våpenteknisk Kompani i Brigaden i NordNorge, hvor det var tjeneste fra 0730 til 1700 på hverdager og fra 0730 til 1200 på lørdager pluss søndagsoppstilling. Jeg har hatt gleden av å få være med på å bygge opp en Teknisk Vedlikeholdsavdeling i Hæren, først under strabasiøse forhold ved Brigaden i NordNorge,og så tilslutt å få oppleve dette kompaniet i tjeneste under fjerne himmelstrøk i hele tre kontingenter som troppssjef, verkstedoffiser og nestkommanderende ved kompaniet. Jeg deler gjerne både mine minner og erfaringer med dere, sier major og tidligere NK ved Nor Maint Coy/UNIFIL, Kjell Edvard Olsen.

Mitt første møte med kompaniet var da jeg som en av flere forventningsfulle ungdommer i 1954 kom med hurtigruta fra Trondheim til Finnsnes hvor vi i stummende mørke og dårlig vær ble lastet opp i lastebiler og fraktet til Bardufoss hvor det første våpentekniske komoaniet lå forlagt i gamle brakker fra krigens dager

Våpenteknisk kompani
Helt fra høsten 1953 da dette kompaniet kom til indre Troms var det en belastet avdeling. I tillegg til å skulle etablere kompaniet, var det stort behov for reparasjon av våpen og kjøretøyer ute ved brigadens avdelinger. Kompaniet besto av 5 tropper hhv stabstropp, våpentropp, kjøretøytropp, feltlagertropp og en ammunisjonstropp. Den fastsatte krigsoppsettingsplan ble fulgt, men ble hemmet av betydelige materiellmangler og derfor måtte kompaniet arbeide i en pionerånd.

Ettersom årene gikk ble det noe bedre ved at verkstedbygningene ble oppført, og at store deler av kompaniet kunne utføre sine tjenester innendørs. Samtidig oppsto det imidlertid behov for ambulerende hjelp, og dermed fikk man bruk for det oppsatte Lett Mobilt Verksted (LMV). Denne lille enheten hadde sitt utspring fra kjøretøy, lager, og våpentroppen samt bergingsseksjonen. LMV var noe selvforsynt med et lite delelager og litt forpleining for personellet. Så, i 1967 ble Våpenteknisk kompani omorganisert til Teknisk Kompani. Denne nyskapningen fikk utvidet ansvarsområder ved at ingeniør, – og sambandsteknisk materiell ble overført til kompaniet. I denne forbindelse ble også disse avdelingers verktøy og personell overført. Navneendringen tilkjennega at avdelingen nå hadde ansvaret for alt teknisk materiell. 

Det var med denne oppsettingen med personell og materiell, riktignok noe redusert at kompaniet stilte til FN-tjenesten i Sør-Libanon i 1978. Målet var en liten by ved navn Tibnin som ingen tidligere hadde hørt om, men som ble kompaniets tilholdssted i nesten 20 år.