Kjære leser!
Litt julestoff denne gang. Julen skulle være en fredfull tid, men når jeg snubler over slik idioti og galskap som dette her da må jeg bare skrive om det.
Dette er skjedd:
1: Inkompetente ledere etablerer et dårlig system. ( Totalt fravær av regler og rutiner)
2: Systemet viser seg å ikke fungere ( Fullt kaos i skolegården, kjøring og parkering helt ute av kontroll, skolen er i praksis utleid til private i perioder, og alle regler settes til side.)
3: Systemet utfordres.
4: Lederne slutter rekkene og går til motangrep (i stedet for å ta til vettet)
Og så får vi se hva som skjer videre....
Søndag, 10. desember 2006
Til Uranienborg skole
Tidligere i dag, rundt klokken to, lekte jeg med modellhelikopteret mitt i skolegården på Uranienborg skole. Skolegården var folketom da jeg kom, bare en håndfull biler sto parkert foran auditoriet, hvor det var et arrangement av noe slag.
Etter en stund kom en representant for arrangøren og var rasende. Visste jeg ikke at helikoptere var livsfarlige? En venn av ham hadde modellhelikopter, forklarte han, og det var skremmende greier, hadde han fått høre.
Jeg forsøkte å forklare at verden er et farlig sted, men ikke først og fremst på grunn av små elektriske helikoptere. Det kan nok være smertefullt å få et modellhelikopter i hodet, selv om det bare veier noen hundre gram. Den lille rotoren snurrer rundt i en forferdelig fart, og et rotorblad på ti-femten gram kan gi et kraftig rapp over fingeren. Derfor utviser jeg alltid den største forsiktighet i min omgang med disse små tekniske vidunderne.
Men det er altså faktisk slik at for eksempel biler er langt farligere.
Jeg tok noen bilder av hvordan skolegården ser ut når den brukes som biloppstillingsplass.
Samtlige besøkende må kjøre bakveien gjennom lekeplassen for å komme inn på skolens område. I tillegg er det en del trafikk av folk som ble hentet og bragt uten å parkere.
Mange kjører svært hensynsløst og uforsiktig, selv de som har barn i bilen.
Det gjør lekeplassen til en av bydelens mer trafikkerte og desidert farligste "gater".
Jeg forlot skolegården noen minutter senere. Ikke på grunn av den rare mannen med helikopterskrekk, men fordi det rett og slett var blitt for fullt av biler i skolegården til at det gikk an å fly der. Jeg fortsatte flyturen på lekeplassen ved siden av , hvor det på det tidspunktet heller ikke var noen andre.
Og så kom politiet
Og fikk seg en god latter. De to politifolkene kunne selv konstatere at mitt
lille luftfartøy ikke utgjorde noen fare for noen. De ba aldri om å
få se helikoptersertifikatet mitt. Ingen utvidet blodprøve, ikke
engang en liten balansetest.
De fikk tvert imot en liten flyoppvisning som de lot til å ha stor glede
av, og ønsket meg lykke til.
For enhver må kunne forstå at det er riv, ruskende galt å
ta skolegården fra oss på denne måten.
Det finnes ikke noe fartsgrenseskilt på området, bare en ulåst
bom.
På spørsmål om hvem som har gitt tillatelse til denne galskapen var det ikke lett å få noe svar. "Vi har fått lov av parkeringssystemet", var det en som sa. Hva i alle dager er det for en institusjon, spurte jeg. "Parkeringsselskapet", sa en annen.
På den åpne bommen står telefonnummeret til Fleksi-Trans.
Det sier seg selv at biltrafikken også er til stor sjenanse for de ungene/
ungdommene som sogner til skolen, og som bruker skolegården til det den
skal brukes til. Jeg har senere i ettermiddag snakket med noen av dem, og de
kan ikke forstå at folk som ser spreke nok til for eksempel å spille
innebandy ikke klarer å gå tyve meter ekstra. Om kvelden og i helgene
er det nemlig rikelig med parkeringsplasser i strøket, og de som har
ærender på skolens område bor jo i nærheten.
To-tre ganger i uken opplever de at skolen blir brukt som parkeringsplass på
denne måten. Og ingen har spurt dem hva de synes om det.
Ingen har spurt de aller minste ungene heller, de som bruker lekeplassen. En småbarnsfar som kom til stedet brukte langt sterkere språklige virkemidler enn undertegnede da han fikk høre hva politiet kom for. For det er åpenbart livsfarlig å tillate et femtitalls biler å suse gjennom lekeplassen til de minste ungene.
Ikke første gang
Jeg engasjerte meg i en lignende sak for et par år siden. Da hadde minigolferne i Marienienlystparken annektert den lokale basketballbanen som parkeringsplass, til stor sjenanse for både mennesker og dyr. De brydde seg ikke om protestene fra ungene, og ble rasende da jeg ba om å få se en gyldig parkeringstillatelse.
Jeg tok opp saken med kommunen. (Se vedlegg) og de ble nødt til å gi seg.
Jeg synes nemlig at skolegårder og parker skal være til for glade og blide unger og morsomme og fascinerende leker. Unger og andre friske mennesker synes at helikoptere er kule, og har tusen tekniske spørsmål å stille: Hvor høyt flyr det? Hvor lenge kan det fly? Og ikke minst hva er den greia der?
Det vil nok ligge mange små helikoptere under juletrærne i bydelen nå i år. Men hvor skal de fly?
Har virkelig et privat selskap fått tillatelse til å leie ut skolegården til parkeringsplass etter eget forgodtbefinnende, og hvilke vurderinger ligger til grunn for denne praksisen?
Hvilke regler har dette selskapet å forholde seg til? Hvem har ansvaret hvis det skjer en alvorlig ulykke? Og hva skal man egentlig med en bom som alltid står åpen?
Jeg håper at noen kan svare på det.
Mvh Terje Bolling
Det minste helikopteret mitt veier ti gram, ( Silverlit Picoo-Z, Datakjeden, Møllergata 1, Oslo), det største ( Zap 400 V2, Hobbyland, Skovveien 27, Oslo) veier rundt et halvt kilo.
Til sammenligning veier en Toyota Hiace ca. 1,7 tonn.
Brevet er allerede overlevert til skolen.
Og en liten oppstrammer til Idrettsforbundet, med kopi til bydelsadministrasjonen:
Fra: "Terje Bolling" <terje@bolling.no>
Til: <klubbsupport@idrettsforbundet.no>
CC: <postmottak@bfr.oslo.kommune.no>
Emne: Late og arrogante idrettsledere
Dato: 11. desember 2006 17:58
Hei!
Vedlagte brev ble levert til rektor ved Uranienborg skole i dag. Det er også publisert på mine hjemmesider, http://www.bolling.no/
Arrangør av gårsdagens evenement på skolen var Uranienborg Turnforening. Man skulle tro at foreningens medlemmer bare har godt av å spasere tredve meter. Jeg kunne i hvert fall ikke se at noen av deltagerne på festen hadde noen fysiske funksjonshemninger.
Jeg ber Idrettsforbundet om være sitt samfunnsansvar bevisst, og ta opp denne saken med Uranienborg Turnforening. Idretten burde gjøre som NAF og oppfordre sine medlemmer til å unngå unødvendig bilkjøring i skolegårdene rundt omkring. Late og arrogante idrettsledere er ingen tjent med, og slik fremferd som de har vist i denne saken er forferdelig dårlig reklame for idretten.
En kopi av denne mailen går til bydelsadministrasjonen. Lokalavisen har allerede fått.
mvh Terje Bolling
Idrettsforbundet har fått mailen:
Vi takker for din henvendelse: "Late og arrogante idrettsledere". Vi har registrert saken med referansenummer 00146540
Din henvendelse vil bli behandlet av en saksbehandler hos oss, og du vil få svar så snart som mulig.
Dersom du ønsker å legge til ytterligere kommentarer til henvendelsen din, så kan du svare på denne e-postmeldingen ved å trykke på svar-knappen (reply) i e-postleseren din. Du må da beholde emne-linjen slik at vi kan knytte kommentaren til den opprinnelige henvendelsen din.
Mvh
Idrettens Klubbsupport
Det har også kommunen:
Din mail er mottatt og vil bli videresendt rett person for videre saksbehandling.
Med vennlig hilsen,
______________________________________________________________
Postmottak
Bydel Frogner, Pb. 2400 - Solli, 0201 Oslo
Følg med!!
Oslo, 14. desember 2006
Til miljø- og byutviklingskomiteen
Til byråd for miljø og samferdsel
Vedlagte brev ble levert til Uranienborg skole på mandag. Jeg har ikke fått noe svar fra skolen, og får det heller ikke.
Jeg har nemlig vært på audiens hos skolens rektor, som var mektig irritert over min innblanding i skolens virksomhet. For selvsagt er det slik at alle som leier lokaler på skolen, slik som den allmektige idretten, automatisk får rett til å kjøre og parkere på skolens område, uten noen form for behovsprøving. Alt avtales i lukkede fora.
Det som står på skiltet er misvisende. Det utstedes ikke kjøretillatelser eller parkeringstillatelser. Det er derfor ingen kontroll med hvem som kjører og parkerer i skolegården. Jeg har snakket med Fleksitrans, og de har ingen avtale om kontroll med biltrafikken på skolen. De rykker bare ut når de får beskjed fra skolen, noe som skjer uhyre sjelden.
Noe er imidlertid kommet ut av mitt engasjement: Det er nemlig blitt innført helikopterforbud ved Uranienborg skole.
Mvh Terje Bolling
Niels Juels gt. 64
0359 Oslo
Vanviddet er totalt.
Det skal bli spennende å se hva politikerne har å si. For i likhet med den egenrådige rektoren ved Uranienborg skole har de plikt til å svare på brev, selv om de ikke har lyst.
14. desember 2006
Terje Bolling
Her holder en av guttene som pleier å bruke skolegården etter skoletid
et illegalt helikopter foran skiltet. Han fikk lov til å fly litt, også.
Selv om det altså er verboten.
Jada, jeg skriver bok også. Om mine opplevelser i møte med sånt tullball som dette her. Som vi helikopterpiloter sier: Det er nok å ta av.
Og etter de foreløpige reaksjonene å dømme kommer boka mi til å selge som hakka møkk.
Takk for all hjelp og støtte.
Nyttår 2007:
Uranienborg Skole har montert et uttak for Motorvarmer i skolegården!
Skolen trenger de pengene de kan tjene, og skammer seg ikke over det. For et motorvarmer-uttak i skolegården er det neppe plass til på de ordinære budsjetter.
Eller er det egentlig bare til bruk for det årlige juletreet i skolegården? Eller er det beregnet på opplading av elektriske leker av forskjellige slag? Hvem har nøkkelen? Tips mottas med takk.