" Det afrikanske landskapet er hardt, tørkerammet, farlig og temmelig ubarmhjertig for mennesker, dyr og ikke minst hunder. Likevel er landet så høyt elsket av mange. Slik er forholdene i det virkelige Afrika. Beskrivelsen vil kanskje hjelpe til å forstå den visdom som har skapt en hund som kunne bevege seg i dette landskapet, hvor kroppsstyrke og vilje er forutsetninger for å kunne arbeide hele dagen i den drepende varmen. En arbeidshund som i tillegg til sine egenskaper som jakthund forble en venn og en lojal vokter for sine eiere og deres hjem" Omtrent slik innleder Ann Woodrow, en kjent Ridgebackoppdretter i England, sin bok om rasen.

Rhodesian Ridgeback har, som navnet tilsier sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Ridgebackens karakteristiske kjennetegn er ridgen, som anses å være rasens adelsmerke. Den formes av hår på ryggen som vokser i motsatt retning av den øvrige pelsen, og har form som et sverd. Rasen har en rekke stamfedre. Det vi med sikkerhet vet er at den innfødte hottentotthunden spilte en vesentlig rolle i utviklingen. De første kolonistene i Afrika forsto de raskt nødvendigheten av å skape en hund som kunne tilfredsstille deres behov i det tøffe landskapet og klima de hadde slått seg ned i. Kolonistene måtte ha en hund som var uredd, sterk og utholdende, med like gode egenskaper både som jakt- og vakthund. Disse gode egenskapene fant de bl.a. hos hottentott-hunden. Det helt spesielle med denne hunden var en kam av hår som vokste i motsatt retning langs ryggraden. Ved å krysse denne hunden med boernes egne raser fra Europa, var utviklingen av Ridgebacken i gang. I prosessen ble såvel pointerrasens, greyhoundens, bulldogens, irsk terriers og collierrasens egenskaper brakt inn i avlsarbeidet. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgbacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å jobbe, hundene skulle omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold.

Rigdebackens vesen
Ridgebacken er en velbygd, muskuløs og kraftig hund, samtidig er den smidig og rask. Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom. Røff og ubehagelig behandling må aldri forekomme, det kan fort ødelegge den sensible og gode valpen. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen "voksne egenskaper", modenheten kommer først i treårs alderen. Ridgebacken kan ha et stort utvalg av lyder som gjør den til en mester i å kommunisere. Vaktegenskapene hos rasen er tilstede i individull grad men bør ikke oppmuntres. Besøk en oppdretter eller utstilling og studer voksendyra. Den kan være reservert mot fremmede, ja, nesten uinteressert. Ridgebacken blir sterkt knyttet til sin eier og familie, er svært nysgjerrig og liker å være med overalt. En ridgeback elsker å samarbeide og lære nye ting. Men øvelsene må være varierte fordi gjentagelser kjeder en ridgeback. Derfor er mye motivasjon, masse kos og korte intervaller viktig. Interessen for lydighetskonkurranser er stadig økende, og mange gode resultater er oppnådd av treningsvillige ekvipasjer!

Ridgebacken må se en mening med de oppgavene du gir. Lek inn nye kunnskaper. Ridgebacken er en allsidig hund som, når den er voksen, kan benyttes både til spor, kløving og trekk. I Australia og USA er rasen benyttet til hundeløp, og sies å være verdens raskeste langdistansehund. Jakthundens egenskaper er fortsatt i bruk, i Sverige benyttes ridgebacken bl.a. på elgjakt, I England på hjortejakt.

Framfor alt så krever ridgebacken en forståelsesfull, kjærlig eier med sunn fornuft, humor og ikke minst et overveldende ønske om å dele livet med en svært spesiell hund.

Rasestandard er tilgjengelig på NKK's hjemmeside:  RASESTANDARD (pdf)