Vi flyr til Klanten

…… og er det ikke sant, så er det i alle fall godt jugd

Av Arvid Jensen

1150 * 40 meter, 123.50. Oslo CTR 126.70, 2720ft over havet, kartblad er vel i Airfield Manual og på LPT prøven, oppgave C)

På grunn av døtre som nærmer seg tenårene og som rir hver gang det byr seg en anledning fant pilotene ut at det burde være mulig å kombinere deres meget velutviklede ego med litt farsstyrt oppdragelse. Det var i lys av dette kompliserte spillet at ideen om en tur til Klanten utviklet seg.

I 1973 ble vi uteksaminert av Oddvar og gikk deretter hver til vårt. Jan Otto ble grepet av flydilla og fløy i mange år på 336 avbrutt av noen år i RAF på Jaguaren. Vi fant ut at vi nå var blitt så gamle at vi kanskje kunne begynne å sette andre viktige personer i fokus uten at vi trengte selv å bli tilsidesatt. Datoen ble satt til 7 juli og til tross for ferie var vi opp syv om morgenen og stilte på Rygge. Oddvar som for øvrig har blitt pensjonist og fått avskjedsgave med F-16 tur var der, selvsagt. Han rådet oss til kun å fylle opp til fillerneck og dette viste seg å være et usedvanlig godt råd ved avgang Klanten. Jan Otto som nå er skipper i SAS sa det treffende: Når Oddvar gir et råd, bør du være smart nok til å lytte. Planlegging er viktig (if you fail to plan, you plan to fail) slik at vi fant det riktig å avlegge 336 et lite besøk slik at vi fikk finpusset forberedelser og motivasjon. Historien kunne ha endt her da gamle flygehistorier ble mer og mer uttalte.

Det ble da endelig t/o ved ti-tiden og vi klatret ut og fløy over Eikeren. Jeg som den nysgjerrigper jeg er ville gjerne over Hokksund, men Jan Otto ville ikke det. Hans kommentar var: ” stay clear of shark-infested waters ; så der føyk den low passen. Vi ble sent over til Farris på 134.05 og siden vi ønsket å fremstå med litt stil fant vi ut at Jan-Otto kunne prate radioen og navigere og jeg fløy. Dette viste seg å være en utmerket kombinasjon da været var sånn passe, men innen akseptabelt. Disse gutta som har dette som yrke har en egen evne til å sky Cber som pesten og det kommer muligens av at de har vært der før. Det falt seg liksom ikke naturlig å mobbe navigatøren for å mygge ut. Selv om jeg er blitt fortalt det før har jeg en egen evne til å se ut i terrenget og så lete i kartet efter noe ”som ligner”. Utrolig hvor mye jeg finner. Det er visst ganske smart å se på kartet først å finne noe kjent å lete etter som du da bør finne. Prøv det!

Vi dro oppover Krøderen og Hallingdal og der lå Klanten rett bak Storefjell Høyfjellshotell som ble inspisert på vanlig måte. Vi fant ut at det ville være direkte flaut ikke å close flightplan slik at det gjorde Fagernes for oss siden Oslo Control ikke hørte oss. En low pass over Klanten var på planen siden vi ikke hadde vært der siden 70tallet. Det ble en forbausende bra landing med 2 hakk flaps på NAZen. Det var litt synd at ikke Sandvik var med da for da hadde LPTen vært i boks, men vi skal nok få det til en gang til.

Vi hadde brukt 1:25 og som de Vipper vi var hadde vi meldt ankomst 1130 og da sto Vanen til Storefjell og ventet på besøket Når middagshøyden og solen har tatt innpå er det viktig å utnytte tiden slik at ventetiden blir kortest mulig. Kan du tenke deg noe mer deprimerende enn at du ringer et begravelsesbyrå og telefonsvareren sier: ”Vennligst vent, De rykker stadig fremover i køen”. Vi hadde et klart ønske om en tur i vannsklien og gamle gutter ble som nye når vi brukte videokameraet inne i sklien med undertegnede i mot kjøreretningen for å få med 2 stk tenåringer og en gammel fighter. Lunchen på Storefjell er uten sidestykke og det er ikke reklame. Jeg har i mitt yrke vært på en del høyfjellshotell og denne lunchen slår alle kolesterolgrenser. En indremedisiner ville fått infarkt på stedet.

Dette medførte selvsagt at avtalen om ridetur ved 1400 tiden begynte å henge i en tynn tråd. Imidlertid hadde vi ved hjelp av påkledning og adferd greid å gjøre oss såpass bemerket at vi ble spurt av en av hotelleierne, Hans Nibstad, om det var vi som kom fra Rygge. Dette medførte rask tilbringertjeneste til hestene. Da kom regnet og forsvarets mobutstyr viste seg meget velegnet. Jan Otto red sin siste tur i Texas og var uforskammet god på hest. F-5en var sikkert et forbasket ustabilt fly. Det ble en 2-3 timers tur rundt i fjellet og det var nok bra at vi hadde med fører ellers hadde det nok blitt overnatting på ekte cowboyvis. De unge damene, Heidi og Linda hadde stor glede av våre manglende ridekunnskaper. En peller opp noen triks som ikke alltid er integrert; slik som da hesten min skulle presses til å gå raskere, og jeg ga den beskjed om trav uten å vite hva det betydde. Learning by experience.

Dette var jo egentlig en påtenkt dagstur, men vi har da lært at det er viktig å ta med i planleggingen at været kan forandre seg. Etter hvert ble vi overbevist at været var blitt for dårlig å fly i og pilotene var dessuten blitt mentalt slitne. Modne menn tar da en voksen avgjørelse om å ty til en alternativ plan og det ble i full forståelse med flyvertinnene besluttet å ta inn på hotellrom med spesialpriser. Dette synet ble sterkt potensert av Hans Nibstad som tilbød herberge i hans ringe slott etter å ha fortalt flyhistorier i noen timer. Dessuten begynte det å bli sent. Hans har noen tusen flytimer, kjenner Oddvar og responderte godt på Jan Otto sin dogfights. Oddvar, du er invitert oppover, noe som du vil få bekreftet på tilsendt video.Vi er seriøse gutter, ga damene eget rom og la oss i rimelig tid. Vi greide nesten å imponere bardamen med gode historier, men hun hadde liksom ikke referansegrunnlaget for å forstå vår utmerkede understatement i historiene. Vi la oss.