Jern.
Av jordens tunge metaller er grunnstoffet jern det mest utbredde. Man regner med at ca 35% av kloden består av jern, men i den 16 km tykke jordskorpen er jerninholdet bare 5%, og det er av disse vi utvinner og bearbeider.
I naturen forekommer jernet nesten aldri fritt og ren tilstand, fordi det så lett innegår forbindelser med surstoff, oksygen.
Jernutvinningen menes å ha oppstått i Lilleasia omkr. 1300 f.Kr. samt i Kina ennå tidligere, mener noen. I Norge begynte man å utvine jern av myrmalm 200-300 år f.Kr. Så tidlig som 400-500 år e.Kr. var dette annueminelig i Norge. I vikingtiden og middelalderen ble det produsert jern av myrmalm i stor målestokk her i landet.
Jern som er produsert av myrmalm inneholder høy kvalitet, noe som igjen gjorde dette jernet meget egnet til våpenproduksjon. Grunnen til den gode kvaliteten er at jernet ikke inneholdt svovel og fosfor.
Bryting av jernmalm i fast fjell foregikk i senmiddelalderen i stort omfang i Europa. I Norge begynte man først med dette rundt 1530 årene. De første smeltehyttene og jermhamerene ble da bygget opp. Det kom fagfolk fra Tyskland som bygget opp disse første produksjonsstedene. Fullt utviklede maseovner ble ikke bygget i Norge før rundt 1620 ( Bærums Verk). I Arendal kom ble Barbu Verk bygget rundt 1630. Etter hvert ( fra 1640/50) kom masseovnsdrift slag i slag rundt om i landet. Hovegesjeften var til og begynne med kanoner og kuler, men etter hvert ble ovnsproduksjon en av hovedgsjeftene.
Arendalsfeltet. Fagfolk regner med at i de tre århundrer
1580 til 1880 dekket Arendalsfeltet 4/5 av behovet ved jervverkene i det
sydøstlige Norge.
Fra jernmalm til ovn: Ved at man puttet malm og trekull oppi masovner ble malmen smeltet til en flyttende masse. All støping måtte foregå umiddelbart ved masovnsfonten, hvor den smeltede, hvitgledene jernet ble tappet ut gjennom et hull nederst i ovnsveggen.
Med svære øser eller i kanaler ble jernet ledet ned i former som var klargjort i den fuktede støpesanden, direkte på jordgulvet i støperiet, eller utendørs. Avtrykkene var treformer som var utskjært av mange kjente og dyktige treskjærere på den tiden. Frem til ca 1790-1810 er de fleste ovnsplater støpt i det vi kaller åpen form. Dette gjorde igjen til at mange plater ble ganske tykke og tunge.
Den eldste ovnen vi kjenner til i dag i verden er fra ca 1400 tallet og befinner seg i Tyskland. De eldste bevarte ovnene vi har i Norge i dag er fra rundt 1630 tallet. Under ser du bilde av en ovn fra 1694, støpt på Fritsø Bruk i Larvik. Oven er montert hjemme hos meg ( Torleif Lillejord) og er i fullt bruk i vintersesongen.
|
Fritsøeovn fra 1694 |