|
Om meg. |
|
| Æ blei født 30.
april i slutten av forrige århundre(1999). Siden da har det vært full
fart; man må jo ikke gå glipp av nokka. Æ elske å synge og danse, og
favorittmusikken min for tida e Annie "Tomorrow" og pappa sin
egenkomponerte Hammerfestsang. Æ har også ei lillesøster som hete
Therese, og forresten så e ho ikke så lita lenger. Ho må no tåle litt
kosing og rasing, og vi e allerede begynt å krangle litt. Men for det
meste så e ho den beste kosejenta æ vet.
Sommeren 2002 fikk æ diagnosen Wilms tumor stadie IV, bilateral, ugunstig histologi. Det betyr at det blei oppdaga en svulst i hver nyre, med spredning til lungan. En veldig alvorlig form for barnekreft. I ett år fikk æ veldig store dosa cellegift, 24 strålebehandlinge mot mage og lunger, og det blei operert ut en og 1/3 nyre. På toppen av det hele så brakk æ foten i påsken, nokka som medførte at æ satt i ro i 3 måneder. Det va en veldig tung og tøff vår. I juni hadde æ nesten nyre-og lungesvikt. Da blei æ veldig veskefylt, fikk høy puls og pusta veldig fort. Det ordna sæ uti juli etter ei tid på sykehuset, men da blei det beslutta at æ skulle avslutte cellegiftbehandlinga. Ifølge protokollen hadde æ fire kura igjen, men det blei bestemt at vi måtte avslutte no fordi kroppen ikke tålte mere. I hele august hadde æ det kjempebra, akkurat som unga skal ha det. Vi va på ferie i Eurodisney Paris, min premie etter ett års behandling. "Det va helt fantastisk!" Æ møtte han Langbein, Snipp og Snapp, Belle, Jasmin osv. osv. Kjørte verdens tøffeste berg-og-dalbane, og mange artige karusella. Min første kontroll etter avslutta behandling va 10. september. Det va ikke en god dag. Dæm fant fire nye svulsta på lungan mine, en så stor som 6 cm. Det va jo det hær som ikke skulle skje. Vi va jo ferdig, trudde vi, men nån sure kreftcella hadde gjømt sæ. Så no e vi begynt på nytt å slåss mot de suringan, og no skal vi ta dæm! |
|