RANUM SKYTTERLAG`S HISTORIE

 

Ranum skytterlag kan føre sin historie tilbake til 1862, til det gamle Overhalden skytterlag som ble stiftet det året.

I sentralt arkiv er Ranum (den gang skrevet Ranem) registrert som nytt i 1867. Det faktiske forhold er at Ranums opprinnelse er den ene halvparten av Overhalden skl. som ble delt i 1866, vistnok etter oppfordring fra Centralforeningen. Det ble da to nye skytterlag, Ranum og Skage.

 

Fra 1867 er lagsnavnet Ranum skytterlag og blir karakterisert som et sterkt lag. Innen laget var det nok og gode skyttere, etter som de vedtok å delta i ”Kapskyting mellom de Nordenfjeldske skytterlag i Størdalen” høsten 1873. Den gang representerte det en lang og besværlig reise.

Ser man Overhalden og Ranum under ett, så hører laget til den eksklusive klubben som har sendt årsmelding til skytterorganisasjonen hvert år fra 1862.

Ranum skytterlag var med på stiftingen av Inntrøndelagen og Namdalens Folkevæpningssamling i Levanger 29. januar 1881.

Bygdefolket var levende engasjert i skytterlaget om ikke alle var aktive skyttere. I 1882 var medlemstallet 78, derav 39 passive.

 

Arrangementer

Den aller første premieskytingen ble holdt høsten 1863.

Til dette stevnet ga børsemaker H. Larsen, Drammen, ei munnladningsrifle i premie.

Namdalsstevnet i 1884 hadde 86 deltagere og en av premiene var et maleri gitt av Ola Five.

Kretsskytterfesten i 1894 var det første stevnet med heisbare skiver.

Fra eldre tid nevnes og Amtskytterfesten i 1896. Da møtte det flere skyttere fra Innherred som hadde tatt bena fatt for å komme til stevnet.

 

Baner

Før Ranum fikk sin første, faste skytebane på Svartvollen i 1880, ble skytinga holdt på forskjellige steder i bygda. For det meste i Barlia, Veglo og Ranum.

Banen på Svartvollen ble nedlagt i 1928 da den kom i vegen for Namdalsbanen.

Ny bane ble bygget på Haugmyra og var i bruk inntil fellesbanen med Overhalla ble bygget på Skogmo.