RANUM
SKYTTERLAG`S HISTORIE
Ranum skytterlag kan føre sin historie tilbake til 1862, til det gamle Overhalden skytterlag som ble stiftet det året.
I sentralt arkiv er Ranum (den gang skrevet Ranem) registrert som nytt i 1867. Det faktiske forhold er at Ranums opprinnelse er den ene halvparten av Overhalden skl. som ble delt i 1866, vistnok etter oppfordring fra Centralforeningen. Det ble da to nye skytterlag, Ranum og Skage.
Fra
1867 er lagsnavnet Ranum skytterlag og blir karakterisert som et sterkt lag.
Innen laget var det nok og gode skyttere, etter som de vedtok å delta i
”Kapskyting mellom de Nordenfjeldske skytterlag i Størdalen” høsten 1873.
Den gang representerte det en lang og besværlig reise.
Ser
man Overhalden og Ranum under ett, så hører laget til den eksklusive klubben
som har sendt årsmelding til skytterorganisasjonen hvert år fra 1862.
Ranum
skytterlag var med på stiftingen av Inntrøndelagen og Namdalens Folkevæpningssamling
i Levanger 29. januar 1881.
Bygdefolket
var levende engasjert i skytterlaget om ikke alle var aktive skyttere. I 1882
var medlemstallet 78, derav 39 passive.
Den
aller første premieskytingen ble holdt høsten 1863.
Til
dette stevnet ga børsemaker H. Larsen, Drammen, ei munnladningsrifle i premie.
Namdalsstevnet
i 1884 hadde 86 deltagere og en av premiene var et maleri gitt av Ola Five.
Kretsskytterfesten
i 1894 var det første stevnet med heisbare skiver.
Fra
eldre tid nevnes og Amtskytterfesten i 1896. Da møtte det flere skyttere fra
Innherred som hadde tatt bena fatt for å komme til stevnet.
Før
Ranum fikk sin første, faste skytebane på Svartvollen i 1880, ble skytinga
holdt på forskjellige steder i bygda. For det meste i Barlia, Veglo og Ranum.
Banen
på Svartvollen ble nedlagt i 1928 da den kom i vegen for Namdalsbanen.