|
Ramiras
|
|
|
Sjakk-minner. Jeg lærte å spille sjakk av min far i 5-års alderen. Et av de første partiene jeg husker var fra Bethania (tror jeg) på slutten 50-tallet. Det var en lang rekke med sjakkbrett på langbord og jeg rakk så vidt over kanten av brettet. Jeg hadde visstnok fått til en spennende stilling for det samlet seg mange tilskuere helt til det kom en løper helt fra b7 gjennom en jungel av svære brikker og grafset til seg tårnet mitt på h1! Det ble en del partier mot Ramiras etter hvert – han hadde en utrolig evne til å spille jevnt med meg helt til jeg ble voksen! Etter at vi flyttet til Tasta ble det tid for skolesjakk. I klassen hadde jeg et relativt godt tak på Hogne Vik, men jeg sleit mer mot Jostein Høivik og Trond Melhus Hansen. De hadde i tillegg to eldre brødre, hvorav Asbjørn Høivik visstnok hadde vært kretsmester i lyn. (Det var nok før han så Lyse!) Vi hadde et ganske brukbart skolesjakk-lag og kjempet noen harde dueller mot Ganddal med brødrene Monge og senere Einar Brekken i spissen. Da jeg kom i ten-årene var det imidlertid klart for større utfordringer i Stavanger Sjakklubb. Blant annet disse! På denne tiden ble jeg også kjent med unge lovende Melkeraaen, Tjelmeland og Endresen. Allerede da var det kjent at TGH hadde gjort det stort som junior i utlandet! Det begynte i klasse 3, og gikk rett oppover! Det var harde tak for å kvalifisere seg til mesterklassen med stikkamper mot Kjell Hansen og Jan W Lunde. Jeg var ganske fornøyd etter å ha oppnådd andreplass i 1971 knepent bak Kåre Falkeid, men foran størrelser som Sverre Halvorsen som fikk meg til å begynne med post-sjakk i militæret, og Alf Natskår som vel er den eneste aktive fra den perioden. (Partier) Jeg spilte også i Rogalands-cupen og husker spesielt at
jeg greide å slå allerede da legendariske Einar Andreassen. Jeg gjorde det ganske godt i Mester B i postsjakk i 1972, men så ble det pause til ut på 80-tallet! I Trondheim ble det mest bridge, men jeg spilte et par sesonger i Arbeidernes sjakklubb. Jeg gjorde det ganske godt i Trondhjems-mesterskapet
1976 helt til jeg kollapset i vunnet stilling i et dramatisk parti mot P
Østgård. Men ratingen ble jo likevel ganske bra. Dette var nok imidlertid
vendepunktet i brettsjakk-karrieren. Jeg spilte en del i Stavanger i 1977 og etterhvert ble jeg med og startet Randaberg sjakklubb i
1979. Det var tøffe tak spesielt mot Leif Kåre Johansen. (Partier) Det var også morsomt å spille lagkamper i kretsen. Folk fra Hinna var ofte en farlig motstander både her og der, men senere ble det tøffest på Karmøy og mot Stavanger! Jeg spilte i Stavanger en sesong i 1977 og husker godt et innholdsrikt om ikke feilfritt parti mot Svein Michelsen (Partier) Vi spilte også en to-runders kamp mot Oslo hvor Rogaland
vant klart! Det var 20 deltakere på hvert lag og alle var under 20 år! Vi vant
13,5-6,5 og 14-6 så vidt jeg husker Det ble også noen morsomme partier i Grand Prix turneringer f eks her! Ellers husker jeg best at jeg etter en lengre pause greide å slå Arild Lauvsnes det året han delte førsteplassen i junior-NM (parti), men det var vanskelig å motivere seg i brettsjakk bortsett fra enkelte møter mot store lokale stjerner, og selvfølgelig på Fister. Jeg var også en tur på Gausdal med gjengen. Det var en
fin tur, men sjakken gikk det dårlig med! Postsjakken ble mer og mer omfattende, og det var gøy da
vi ble norgesmestre for lag. Her vant jeg alle partiene bortsett fra mot Stig Børje
Larsen, som fikk hevn fra tap i
seriesjakken! Tidlig på 90-tallet hadde vi en hyggelig tur til London
hvor vi besøkte KingsHead! I postsjakk har jeg spilt en del folkelandskamper opp
gjennom årene, og har også deltatt på flere internasjonale turneringer. Det
var spesielt hyggelig å utveksle postkort med Eugen Martinovsky i Natt
IV og partiet var jeg også godt fornøyd med. Nå for tiden er det spesielt VM som har vært morsomt, hvor jeg nå temmelig sikkert har gått videre til ¾ finalen selv om jeg har enda ett parti igjen i semifinalen. Ellers er det hyggelig å konstatere at laget vårt er videre til finalen i EM etter at Randaberg’s representanter har spilt snart 50 partier uten tap! Partiet mot Colin McNab var nok det morsomste og mest krevende!
|
