Mye har skjedd i QPR, men det er foreløpig lite positivt nytt å berette om. Ian Holloway har som kjent overtatt for Francis. Dowie, Dulphin og Jeanne er blant dem som har forlatt West London. Totalbildet er dessverre ikke blitt bedre av denne grunn. Klubben er fortsatt kort tid unna konkurs og laget er på vei ned i 2.divisjon. Men vi har da fått et nytt bevis på at de som driver QPR i dag, mest sannsynlig ikke er i stand til å drive en pølsebu engang. Det eneste som kan forandre sannhetsgehalten i denne påstanden måtte være at Ian Holloway viser seg å være en kjempemanager. Derfor kommer det som en ubeskrivelig befielse å se innfallsvinkelen Ian Holloway har valgt etter at han tok over. Den er så diametralt motsatt av det Francis stod for at QPR-folket må tro at de har sovnet inn for godt og våknet i himmelen. Mens uttalelsene til Francis gjorde det uforståelig hvorfor han i det hele tatt kastet bort sin verdifulle tid på QPR, stråler Holloway som en sol over å ha fått muligheten til å gå løs på jobben. Om man skal være kritisk til noe måte det være at Holloways optimisme av og til bikker i retning av galskap. Han er vel ikke gal, men i beste fall litt vel optimistisk og i verste fall mer en litt naiv.   Marcus Bignott En av de "nye" spillerne. Det begynte allerede før han tok over faktisk. Fansen som traff ham i spiler-loungen etter Wimbledon kampen meldte om en meget engasjert mann som hadde sterke synspunkter på det han hadde sett. For det første mente han at 5-3-2 systemet ikke var det rette for QPR nå. Det begrunnet han både med de manglende vingkvalitetene til backene og den svake sentrale midtbanen.

I tillegg hevdet han at det var absurd å skylde på dårlig forsvarsspill nå det faktisk var systemet, og mangel på støtte fra midtbanen og angrepet, som førte til store tomrom foran 16-meteren til QPR. I det hele har han kommet med mye indirekte kritikk av Francis, enda så stor respekt ham har for gamlesjefen. I den ene øyeblikket sier han at det Francis ikke vet om fotball kan skrive bakpå et frimerke, og i neste øyeblikk kaller han seg selv "a new breew of management". Noe av forskjellene mellom de to er: * Francis var opptatt av et kollektivt system der hver spiller ikke var mer verdt en den lille biten av det store puslespillet den enkelte utgjorde. * Holloway er opptatt av å dyrke frem de individuelle ferdighetene til hver enkelt spiller og bygge et system utifra disse ferdighetene. Han forteller hvordan han jobbet med Jason Roberts svakheter og dyrket frem nye styrker. Bignott som han har hentet fra Bristol ROvers legger ikke skjul på at han har valgt QPR på grunn av enorm repeskt for Holloways arbeidsmetoder. Holloway sier det er en av hans sterkeste evner er at han kan se enkelt spilleres frykt. Derfor kan han også jobbe med akkurat de svakeste punktene hos spillerne. * Francis mente at utholdenhet og løpsstyrke var kvaliteter i seg selv. * Holloway mener at utholdenhet og løpsstyrke er en kvalitet dersom man faktisk bruker denne løpingen uten ball til å stenge ute motstanderens spill og skape åpninger for medspillere. En naturlig følge av dette var en umiddelbar avskaffelse av terror- tirsdagen. Dette er erstattet med "meningsfyllt løping" som Holloway kaller det; Spillerne skal løpe for hverandre, for å skape rom og åpninger med ball ! **Også når det gjelder kjøp og salg virker Holloway`s innsats interessant så langt: Marcus Bignott (26), Alex Higgins (19, Leon Knight (20) og Wayne Browne (23) har alle det til felles at de er unge, sultne talenter. Dessverre såpass bra talenter at når det gjelder Knight og Browne kan QPR se langt etter "permanent deal".