|
Kommentarer :
Dette er også en av
de store klassikerne. Fra progrockens glansdager. Husker jeg falt
for denne låta i ganske så ung alder. Jeg hørte den hos en engelsk
nabo som var noen år eldre enn meg. Og ble fascinert. For dette var
musikk jeg ikke hadde hørt noe lignende av før. Husker jeg syntes
denne låta hørtes ut som om den var sunget av Bob Dylan. Noe jeg
bare delvis kan være enig med i dag.
Mye av Moody Blues
sin musikk var svært svulstig. Med utstrakt bruk av de nye
keyboardene og store arrangementer. Noe denne også har elementer av. Med sitt orkestrale
komp. Men selve låta enkel og fin. Fløyta
og keyboardene bidrar til å gi låta en veldig spesiell stemning.
Det er tydelig at låta er laget midt i hippietiden, hvor
assosiasjonene til middelalderen var vanlig i musikken. Det er den
flotte melodien og stemningen som gjør at jeg liker låta så godt.
Den ble ingen
salgsmessig suksess. Men den regnes likevel som en av Moody Blues
fineste låter. Tror kanskje ikke verden var klar for denne type
musikk i 1967. Suksessen med lignende musikk økte utover 70 -
tallet for Moody Blues. |
