|
Kommentarer :
Mike Oldfield er
"min" mann. Og dette er noe av det fineste han har laget.
Selv om det er mange Oldfield fans som fnyser når de hører låter.
For dette ligger langt unna den musikken han fram til da hadde gjort
seg populær med.
Det er en lang vei
fra den progressive musikken på "Tubular Bells" til denne
nynnbare gitarlåta. Fellesnevneren på musikken til Oldfield kan
være at mye av det gir assosiasjoner til middelalderen. Så også
denne. Jeg ser for meg Oldfield og Maggie Reilly som synger på
denne låta, sittende på et jorde utenfor et engelsk slott på 1200
- tallet. Mens ridderne farer forbi.
Teksten har et annet
innhold. Den handler om en mann som blir skutt. Og en kvinne som
prøver å nå ham. Teksten skal visstnok handle om mordet på John
Lennnon, noen år tidligere.
Låta er enkel og
fin. En pen melodi, sunget av Maggie Reilly som har en sånn
englestemme som passer så bra til låta. Sangen kompes pent med el.
gitar og kassegitar. Noe som gjør den lett tilgjengelig, og bidrar
til at man blir i godt humør. På slutten av låta drar Oldfield
igang en god gitarsolo, sikkert bare for å vise at han fortsatt
kan..
Låta nådde 4. plass
i England. Og ble en stor hit over hele Europa. Den står igjen som
en av 80 - tallet`s mest kjente låter. Ikke minst her i Norge.
For Oldfield ble
låta en litt ubehagelig merkelapp. Og den førte også til press
fra plateselskapet om å lage flere lignende låter. Noe verken han
eller endel fans var så fornøyd med.
|
