|
Kommentarer :
Pink Floyd har alle
et forhold til. Også jeg. "The Wall" og "Dark side
of the Moon" er obligatorisk å ha i samlingen, og kjenne til.
Men "A momentary Lapse of Reason" forbigåes gjerne i
stillhet. Heller ikke jeg har noe stort forhold til den plata. Med
unntak av denne flotte låta.
Den starter med noe
som høres ut som marsjerende soldater. Og en typisk Pink Floyd el.
gitar. David Gilmour synger intenst med en litt ru stemme. I en
veldig fin melodi. Låta tar deretter en slags pause med en blanding
av gitarsolo og radiosnakk, før den går over i låtas fineste
parti. Gilmour synger som om han var oppe blant skyene. Akkurat som
om han endelig har lært seg å fly. Som en fugl. Før en gitarsolo
igjen tar over. Mellompartiet har noe gospel aktig, religiøst over
seg. Der han tilsynelatende er blant skyene.
For min del må denne
låta ses i sammenheng med en flott video som fulgte låta. Om en
indianer som gjør seg om til en falk, og flyr høyt over Rocky
Mountains.
Blant Pink Floyd`s
mange fine låter, mener jeg denne er den beste. Noe de fleste vil
være uenig i. Den ble heller ingen hit.
|
