|
Kommentarer :
Dette er en mektig
låt. En av de virkelige klassikerne, fra et studioalbum som jeg
mener ikke holdt samme klasse.
Det var med denne
låta min interesse for Bowie tok av. jeg hadde jo hørt "Ashes
to Ashes" rundt 1980, og syntes den var fin. Men ikke noe mer
skjedde enn det. Helt til jeg så ungdomsfilmen "Christiane
F.", om heroinhelvetet i Berlin på 70 - tallet. Bowie sang i
filmen blant annet "Station to Station" og denne. Og jeg
ble helt slått ut av hvor bra han var. Fra da av var det Bowie som
var det store. Jeg kjøpte meg filmmusikken til "Christiane
F.", og den tror jeg ennå idag er en av de mest spilte platene
jeg har. Selv om den ble spilt "skjevt" på den måten at
"Heroes / Helden" (som den het), ble spilt om og om igjen.
For det var nemlig den tysk - engelske versjonen jeg ville høre.
Den var tøffere.
Bowie gjør her en av
sine beste vokal prestajoner. Og måten Robert Fripp (King Crimson)
trakterer el. gitaren på er minneverdig. El. gitar riffet går
gjennom hele låta. Noe som gir den et mer intenst uttrykk. Og i
teksten "We can be heroes, just for one day", gir Bowie
håp til liten og stor, om at alle kan lykkes en dag. Teskten passet
også veldig bra i filmen "Christiane F."
Selv om den regnes
som en klassiker, ble dessverre ikke låta noen hit i England eller
U.S.A. Noe den hadde fortjent.
|
