|
Kommentarer
:
Denne plata har en
spesiell plass i samlinga mi. Den var nemlig den første cdèn jeg
kjøpte meg, så sent som i 1988. Jeg var skeptisk til dette
"nye" formatet.
Men denne plata var i
vertfall en veldig god start. Fin som den er. Jeg hadde hørt "Wonderful
life" flere ganger på Super Channel, og ble glad i den fine
låta. Jeg ble samtidig imponert over hvordan Colin Vearncombe
klarte å gjøre så lite ut av seg på scenen, da jeg på samme tid
så ham i et live opptak. Men det forsterket vel bare inntrykket av
at det var musikken som var det viktige.
Låta starter med en
keyboard - intro som høres ut som starten på en nasjonalsang. Før
den bryter over i en keyboard som høres ut som en ståltromme, som
gir assosiasjoner til en sydhavsøy. Og oppi dette kommer
Vearncombes melankolske, litt triste sang. En sang som handler om
det å være ensom og litt nedfor. Men samtidig ha evnen til å se
det positive i livet, og glede seg over det.
Vearncombe, som i
realiteten er Black, synger låta med en utrykksfull, men forsiktig
stemme. Noe som passer bra for å bygge opp under teksten.
Låta nådde 8. plass
på de engelske listene, mens albumet klarte 3. plass. Etter dette ble
det en del flere album, men ingen som ble lagt merke til. Selv
om oppfølgeren "Comedy" også var en flott plate.
|
