|
Kommentarer
:
Chris Lowe og Neil
Tennant traff hverandre i en platebutikk i London i 1981. De fant ut
at de hadde felles interesse for elektronisk musikk, og bestemte seg
for å danne et band. De kalte det Pet Shop Boys i respekt for noen
venner som jobbet i en dyrebutikk. De jobbet lenge for å slå
gjennom. Både "West end Girls", "One more Chance"
og "Opportunities" ble gitt ut uten større suksess.
Men da Stephen Hague produserte "West end Girls" pånytt,
tok det av. Låta gikk til topps både i England og U.S.A. Noen
hevder at om låta kan regnes som en rap - låt, var den første rap
låt til å gå til topps i U.S.A. Endel svarte er nok uenig i
definisjonen. Også de neste singlene fra albumet gjorde det
brukbart. Og albumet nådde en fin 3. plass i England.
"West end Girls"
er kjent for de fleste. Ennå idag er den blant mine absolutte
favoritt låter. Snakkingen / rappingen til Tennant er tøff, i
tillegg til det kule synthriffet. Men først og fremst tror jeg det
er stemningen i låta som tiltaler meg. Det er så man virkelig
føler hvordan østkantgutta driver hvileløst rundt i byen på jakt
etter vestkantjentene... Låta uttrykker på en måte håpløshet.
Og den manglende melodien forsterker dette inntrykket.
Jeg må innrømme at
jeg var utrolig tregt ute med å oppdage dette bandet. Hadde
egentlig bestemt meg for å mislike dem før jeg hadde hørt noe fra
dem. Jeg visste jo at "West End Girls" var en stor hit
overalt. Kanskje var det noe med bandnavnet som gjorde at jeg dømte
dem på forhånd. Ble vel heller ikke imponert etter å ha hørt
låta. Tror det måtte flere lyttinger til, evt. at jeg også fikk
med meg den gode videoen, som gjorde at jeg skjønte at dette var
bra. Og siden har den vært en kjær låt hos meg.
|
