|
Kommentarer
:
Spandau Ballet var
fram til denne utgivelsen kjent for alt mulig annet enn distingverte
ballader (det kom et par etter denne). Kilter, new romantic bølgen,
sjokkerende videoer, men ikke ballader. Men denne vil nok gå inn i
historien som en av de store balladene. Obligatorisk på enhver love
song collection.
Den ga gruppa et
gjennombrudd i U.S.A. Den toppet både album og singellistene i
England. Og ble i England, for ikke så lenge siden stemt inn blant
tidenes 100 beste låter. Så det er ikke bare hos meg den har en
spesiell plass.
Låta er veldig
enkelt bygd opp rundt litt enkel keyboard spilling. Men atmosfæren i låta er så elegant laget at det fungerer
fortreffelig likevel. Ingenting er overspilt her. Verken Tony
Hadley`s vokal, Steve Norman`s saksofonsolo, eller gitarspillingen.
Bare akkurat passe laid back.
En annen flott
detalj, er når låta innmellom tar seg en pause, og de kun lar et
behagelig keyboard riff høres i bakgrunnen. Noe som bidrar til
låtas fine stemning.
Spandau Ballet
guttene har noe engelsk overklasse over seg. Med måten de ser ut,
kler seg, og er på. Og denne låta`s stemning bidrar på en eller
annen måte til det inntrykket. Kanskje pga. låta har en litt
fornem eleganse over seg som overklassen i England er kjent
for.
Uansett en av mine 10
favoritt låter, helt siden jeg hørte den første gang i
1983.
Nå i 2004 går det
rykter om at bandet skal komme sammen igjen. I første omgang på en
konsert på VH1, så får vi se hva framtiden bringer for Kemp og
co.
|
