KORT INFORMASJON OM BARNEHAGEN.

Polarhagen barnehage as er en foreldreeid barnehage med plass til 30 barn i alderen

1-6 år fordelt på 2 avdelinger. Barnehagen drives ideelt, d.v.s at det ikke tas ut profitt av driften. Barnehagen ble etablert våren 1986. Vinteren 1997 flyttet vi ut av daværende leide lokaler og inn i egne nybygde lokaler

i bydelen Håpet i Tromsø.

Det er 8 ansatte i barnehagen, 1 styrer, 2 pedagogiske ledere 1 førskolelærer, 1 barne og ungdomsarbeider og.

3 assistenter.

Helt siden oppstart av barnehagen i 1986 har vi drevet med såkalte ”søskengrupper”

d.v.s at vi ikke deler barna inn etter alder og plasserer dem på hver sine avdelinger. Vi

har små og store barn på samme avdeling. Det vil blant annet si at barna går på samme avdeling

fra de begynner i barnehagen og til de slutter. Søsken går også sammen på en avdeling om

ønskelig.

Diskusjonene omkring denne typen barnegrupper er og har vært mange, men vi som har jobbet

med denne gruppesammensetningen siden 1986 finner de utfordrende og givende.

Barnehagene har et godt og stabilt personale. Sykefraværet er lavt, så vikarer har til nå vært et

nærmest ukjent fenomen hos oss, til trygghet for barna og foreldrene. I tillegg har vi en meget stabil foreldregruppe, noen har hatt sine barn hos oss i opptil 12 år. Mange av dem sørger for rekruttering av

barn til oss, noe vi er glade for, men det understrekes at nye foreldre og deres barn er velkomne til oss.

PEDAGOGISK ARBEIDSFORM.

Hvis vi kan trekke ut trådene av de målsettingene som er beskrevet på en annen side, finner vi det riktig og la betegnelsen det lekende barn i sentrum” beskrive den ønskede arbeidsform for å nå målene.

” Ved siden av de styrte aktivitetene, som på ingen måte skal være dominerende i dagsrytmen, vil FRILEK være en sentral arbeidsform som vi ønsker å forsvare ut i fra et pedagogisk ståsted. Barnehagen anno år 2006, er nok, i likhet med det siste tiåret før millenniumskiftet, den arena hvor de fleste barn oppholder seg mest. ( I våken tilstand vel og merke.)

Senere vil skolen overta som en viktig sosialiserings- og utviklingsarena. I og med at barna oppholder seg tidsmessig mye i barnehagen, synes vi det er viktig at de i høy grad får være med på å bestemme innholdet selv. Vi er vant med at hverdagen på mange måter skal struktureres for at familiene skal kunne henge sammen. Barna har ofte få valgmuligheter og liten innvirkning på ukedaginnholdet, selv om man står i fare for å generalisere tilstanden med en slik forenklet beskrivelse. Uansett er det vårt ønske å være en motpol til den gjennomorganiserte hverdagen. Hverdagen i vår barnehage skal i høy grad være på barnas premisser, tilrettelagt og ispedd motiverende input i fra oss voksne. Her skal barna velge leken. Når barna når den nevnte skolearenaen vil krav og forventninger komme automatisk

og uten kompromisser.

Å ønske frileken velkommen her i barnehagen er ikke et forsøk fra oss voksne å fraskrive oss et deltakende og tilretteleggende ansvar. Frileken, eller de selvvalgte aktivitetene, krever som oftest mye tilrettelegging og voksenjustering. I en barnehage skal grupperinger med ulik alder og modenhet fungere sammen. Vi må gripe inn med tiltak basert på gjentatte og velvurderte observasjoner. Å gi barna frihet til i stor grad å velge selv hva de vil foreta seg krever uten tvil mye entusiasme og høy grad av pedagogisk fokus fra de voksnes side. Barnas behov er i høyeste grad ulike, og deres formål med leken kan være vanskelig å gjennomskue. De yngste kan bruke mye tid på å sitte å iaktta ting som beveger seg, - andre barns aktiviteter, - eller rett og slett bedrive øvelser som i deres øyne er interessante, men som voksne kan ha problemer med å forstå er betydningsfulle for barna. Det kreves at vi voksne viser evne til å gripe fatt i her og nå , og at vi erkjenner at tilsynelatende trivielle lekesituasjoner er ensbetydende med læring for barnet. Gjennom leken barnet velger, får det mulighet til å prøve og feile i et miljøsom er ufarlig. Gjennom leken skapes det etter hvert en identitetsforståelse hos barnet, og det lærer også å se seg selv i samspill med miljøet etter hvert som det modnes.