Autosomal dominant 
           polycystisk nyresykdom hos perserkatt 

Stephen DiBartola, DVM, DACVIM 
Professor and Head of Small Animal Medicine 
Department of Veterinary Clinical Sciences 
College of Veterinary Medicine, The Ohio State University 

Wilma J. Lagerwerf, RVT, RLAT, AHT 
Ailsa Craig, Ontario, Canada

Hva fører denne sykdommen til  hos katt? 
Polycystisk nyresykdom er en sykdom som viser seg i voksen alder (sein debut) hvor forstørrede nyrer og svikt i nyrefunksjonen oppstår mellom 3 og 10 år (gjennomsnittlig ved 7 års alder).  Sykdommen er arvelig og cystene er tilstede ved fødselen, men de er oftest små hos unge dyr.  Cystestørrelsen kan variere fra under 1 mm til over 1 cm, hvor eldre dyr har flere og større cyster enn unge dyr.  Problemene starter når cystene begynner å vokse og gradvis gjør nyrene større, samtidig som nyrenes normale funksjonsevne reduseres.  Til slutt vil nyresvikt oppstå. Noen av de kliniske symptomene er depresjon, redusert appetitt, økt drikkelyst, økt urinmengde og vekttap.  Det er store individuelle variasjoner i hvor tidlig og hvor raskt sykdommen utvikler seg, noe som inkluderer muligheten for at sykdommen   kan utvikles så seint at dyret dør av andre årsaker. Imidlertid vil nyresvikt alltid være et faktum når cystene vokser.  I sjeldne tilfeller kan man også finne cyster i andre organer, f.eks. lever og livmor.

Hvordan diagnostiseres PKD? 
PKD er enklest å diagnostisere med ultralyd, som er en  bildeteknikk hvor cystene kan identifiseres svært tidlig i utviklingen.   Alt som kreves er at pelsen på et område av magen klippes ned, samt en kort undersøkelsesperiode for å påvise eventuelle cyster. Med passende utstyr og erfarent personale kan dette gjøres så tidlig som ved 8 ukers alder.  Vanligvis vil det være slik at jo eldre katten er, jo større er cystene, og derved lettere å oppdage.  Ultralyd-diagnostikk er 98%  nøyaktig ved 10 måneders alder.

Hvordan får en katt PKD? 
PKD er ikke en smittsom sykdom.  Dr. David Biller ved Kansas State University har nylig fullført studier og publisert resultater som viser at PKD er en autosomalt dominant arvelig  sykdom.  Resultatene er publisert i Journal of Heredity, 1996:87:1-5. 
Et autosomalt dominant arvelig gen viser seg når det er tilstede, også når det bare arves fra en av foreldrene.  Dette betyr at en PKD-fri katt også er genetisk fri for PKD.  Om en katt er PKD-positiv, så er den enten heterozygot (det betyr at den har arvet genet fra den ene av foreldrene) ELLER den er homozygot (den har arvet genet fra begge foreldrene).  Tabellen under viser enkel mendelsk arv for hvordan denne sykdommen (og ALLE autosomalt dominante trekk) arves. 

Hva er behandlingen for denne sykdommen?
Det finnes ingen spesiell behandling for denne sykdommen, den behandles som andre kroniske nyresykdommer uansett årsak.  Behandlingen vil være å redusere fosfor og proteininnholdet i kosten og bare benytte proteiner med høy biologisk verdi,  benytte  stoffer som binder fosfor og om nødvendig behandle anemi.  Katten skal alltid ha tilgang til friskt vann.  Mye forskning må gjøres på polycystisk nyresykdom hos katt for at vi skal forstå de underliggende årsakene og kunne utarbeide effektive behandlingsstrategier.

Hvordan eliminerer en oppdretter PKD fra en avlsbesetning?
Fordi PKD forårsakes av et autosomalt dominant gen, er sykdommen relativt enkel å oppdage og eliminere.  Alle avlsdyr må undersøkes med ultralyd for påvisning av eventuelle cyster i nyrene.  Om katten er positiv, gå om mulig tilbake og sjekk foreldrene. Den enkleste måten å eliminere problemet på er å sterilisere/kastrere disse individene.  Om et enkelt avlsdyr er ekstremt verdifullt, er det fortsatt mulig å produsere PKD-frie avkom DERSOM den andre av foreldrene er PKD-fri og DERSOM den PKD-positive av foreldrene er heterozygot.  Arvelighetsmønsteret er vist i tabellen.  Når kattungene er gamle nok, kan man bestemme deres PKD-status ved ultralydundersøkelse.  På denne måten kan man få en erstatning for den aktuelle blodslinjen, og det PKD-positive foreldredyret kan så steriliseres/kastreres. 
Man antar at PKD er langt vanligere blant persere enn hva man hittil har diagnostisert.  Med mer forskning og publisering av informasjon om sykdommen, kan oppdrettere og veterinærer samarbeide for å etablere PKD-frie avlsprogram.  På denne måten kan dette genetiske helseproblemet elimineres.

                              Avlsmuligheter med PKD 
                                     Unaffected Cats = xx 
                               Heterozygous affected cat = Xx 
                               Homozygous affected cat = XX