Tema - julen des. 2006

Jul er en fin tid. Mange tradisjoner, god mat, presanger, TV-program,
julenisser, juletre, pepperkaker... Men vi må ikke glemme julens egentlige budskap.
Selvfølgelig er det bl.a. å ha det koselig og å være sammen og hygge seg,
men julefeiringen er en kristen tradisjon som har blitt feiret siden Jesus' fødsel.
Og det er nettopp Jesus' fødseldag vi feirer.
I månedens tema for desember, vil jeg skrive om jul og juletradisjoner og alt som har med julen å gjøre. God fornøyelse!

Juleevangeliet
"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag." Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss." Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem."

Juleevangeliet fra Lukas 2, 1-20 beretter om Jesus' fødsel. Dette er julens store budskap, og det er pga. Jesus fødsel at vi feirer jul.

Jesus' fødsel
Jesus Kristus ble født i Davids by Betlehem for ca. 2000 år siden (tidspunktet skrives det mer om senere). Moren hans var Jomfru Maria og kom fra Nasaret, og Gud var hans far. Maria er i katolsk og ortodoks tro en svært viktig helgen. Marias mann het Josef og var håndverker. Han kom fra Egypt og slo seg også ned i Nasaret.

Ifølge evangeliene hadde Jesus fire brødre: Jakob, Judas, Josef og Simon. Og kilder (som jeg dessverre ikke har for øyeblikket) hevder også at han har to søstre. Hvorvidt disse var barn av Maria ("jomfru"), eller i det hele tatt var ekte brødre av Jesus, er svært usikkert. Noen protestanter mener at dette var søsken født etter Jesus, mens katolikkene er uenige - de mener de var søskenbarn. De ortodokse mener at de omtalte brødrene/søstrene var stesøsken og stammet fra Josefs tidligere ekteskap. Alt dette er imidlertid uvisst og omdisktuert, både blant historikere og kristne.

De tre vise menn
De tre vise menn, eller Hellig tre konger, kom til Jesus fra østen og ga tre gaver: gull, røkesle og myrra. Hver gave har fått hvert sitt symbol for Jesus. Det oppstod tidlig legender og historier rundt disse tre vismennene, og de fikk navnene Kaspar, Melchior og Balthasar. Deres besøk hos Jesusbarnet feires i den vestlige verden på trettende dag jul, dvs. 6. januar (epifania).

Tidspunktet for Jesu fødsel
Det nøyaktige årstallet er svært omdiskutert og er uvisst. Før det 6. århundre e. Kr. hadde romerne satt utganspunktet for sin tidsregning til 753 f. Kr, da Roma ifølge legenden skal ha blitt grunnlagt av Romulus og Remus. Men i det 6. århundre begynte man å ha Kristi fødsel som utgangspunktet for sin tidsregning. Munken Dionysius Exiguus prøvde å regnet det ut, og slik har vi fått vår tidsregning i dag, der Jesus ble født i "år null" (det vil faktisk si fra år 1 f. Kr til år 0, som igjen vil si at vi egentlig burde feire millenniumfesten i år 2001).

Men vi kan enkelt bekrefte at Dionysius Exiguus' tidsregning er feil. I Bibelen og historiske kilder står det skrevet at Jesus ble født i keiser Augustus' regjeringstid (27 f. Kr - 14 e. Kr), og da kong Herodes den store regjerte over jødene. Herodes stod bl.a. for barnemordene i Betlehem da det var spådd at en ny konge var kommet til verden. Herodes døde imidlertid i år 4 f. Kr, derfor må Jesus ha blitt født før år 4 f. Kr (dvs. 4 år før hans egen fødsel).

Men det er flere ting som ikke stemmer. På den tida da Jesus ble født var det en stor manntalsinnskriving (såkalt census). Vi vet at den tok sted år 4 e. Kr. Dessuten nevnes landshøvdingen Kvirinius, men kilder nevner at han ikke ble landshøvding (stattholder) før i år 6 e. Kr. Forøvrig vet vi hvem som var stattholdere før år 6, derfor kan vi med rimelig stor sikkerhet utelukke at Kvirinius var det. Det skal imidlertid sies at Kvirinius hadde en rekke stillinger før han ble stattholder, og at det derfor kan stemme i en viss grad likevel. Dessuten kan det ha vært folketellinger av lokal art. De historiske navnene og detaljene som står i Lukasevangeliet og andre steder i Bibelen og historiske kilder kan derfor likevel være sant.

Det er også usikker når på året Jesus ble født. Hvilken årstid? Hvilken måned? Hvilken dato? Hvilken dag?
Det nevnes ikke noe steder i Bibelen konkret når på året Jesus ble født. I Bibelen og andre historiske kilder kan vi også lese at det tyder på at Jesus ble født like før Herodes' død. Herodes ble syk på våren i år 4 f.Kr. og noen mener at han levde kun noen måneder og at Jesus derfor må ha blitt født på høsten (rundt høstferien). Ved slike store hendelser og begivenheter, da folket var samlet, var det også vanlig å foreta manntallsinnskrivinger. Dessuten gikk gjeterne og sauene ute på marken om natten, noe som betyr at Jesus fødsel ikke burde være på vinteren med storm, regn og kanskje til og med snø selv i Israel. Derfor mener mange at det på mange måter er logisk å legge tidpunktet for Jesu fødsel til tidlig på høsten.

Betlehemsstjernen er også et interessant fenomen som drøftes senere i artikkelenl.

Mye informasjon og diverse opplysninger fra historikere og ulike kilder, tyder i hvert fall på at Jesus kan ha blit født i år 4 f. Kr.

Betlehemsstjernen
I Bibelen og andre historiske kilder nevnes Betlehemsstjernen som en sterk stjerne som ledet veien til Jesus fødested - krybben i Betlehem. Lar dette seg forklare astronomisk og vitenskapelig? Ved den voksende sekulariteten og kravet om vitenskapelig forenlighet og bevis på alt, har mysteriet skapt mange interessante teorier og fakta basert på vitenskap og astronomi, som faktisk kan forklare Beltehemsstjernen . At det har skjedd astronomiske begivenheter rundt denne tiden, som kan oppfattes som en svært sterk lysende stjerne er helt sikkert. Problemene oppstår når vi skal forene dette med andre interessante opplysninger som gir oss indikasjoner på når Jesus ble født, som drøftet ovenfor.

Både kometer, novaer , supernovaer og spesielle samstillinger mellom stjerner/planeter kan ha vært mulige årsaker til Betlehemsstjernen. Verken novaer eller supernovaer eksisterte øyensynlig på denne tiden så vidt vi vet. Da burde bl.a. kinesiske astronomer og astronomer i andre deler av verden ha bemerket det, og slike nedskrivninger finner vi ikke. Det beviser imidlertid ikke observasjonene ikke har funnet sted. Mange historiske nedtegnelser har vi aldri oppdaget, så helt sikker er det ikke. En sekulær avkreftelse fører imidlertid til at novaer og supernovaer utgjør en relativt upopulær og lite sannsynlig forklaring på mysteriet Beltehemsstjernen. Når det gjelder kometer, har de ofte vært forbundet med ødeleggelse og frykt. Derfor er det en antakelse og gjetning om at det ikke var en komet. Sikker er man imildertid ikke.

Samstillinger mellom stjerner/planeter er derimot høyaktuelle og populære teorier, og kan absolutt være en mulig astronomisk og vitenskapelig forklaring på den mystiske Betlehemsstjernen. I år 7 f. Kr, var det en svært spesiell samstilling og bevegelse hos planetene Jupiter og Saturn. Man er derfor rimelig sikre på at Jesus ble født et sted mellom år 4 f. Kr og år 7f. Kr. Men vi er svært usikre. Mange opplysninger fører oss til årstallet 4 f. Kr, men et av mange astronomiske bidrag fører oss til år 7 f. Kr. Den 15. desember i dette året hadde nemlig Jupiter og Saturn felles aftenoppgang med bare 1 grads lengdeforskjell, noe som er uhyre sjelden. Mange mener at vismennenes besøk hos Jesus fant sted 12. november dette året, og dette kan meget godt stemme med tanke på Betlehemsstjernen. Da stod planetene stille på himmelen. Dessuten hadde både Jupiter og Saturn en viktig religiøs betydning.

Det bør også nevnes at manntallsinnskrivningen som fant sted i år 8 f. Kr, kan ha holdt på 1-2 år (altså i år 7 f. Kr.).

Da zodiaklyset ble betraktet i retning Betlehem (fra Jerusalem) på denne aktuelle datoen, lar det seg forklare utifra astronomiske beregninger, at Jupiter og Saturn dannet en usedvanlig lyskjegle, og lysstrålen var vendt nedover, altså mot Betlehem. Utover kvelden ble lyskjeglen steilere slik at lyset som så ut til å komme fra stjernen fulgte planetene i deres bevegelser og pekte ned mot det samme stedet på Jorda.

Dette er imidlertid ikke den eneste teorien om Betlehemsstjernen. Det er observert og astronomisk bekreftet at en rekke andre samstillinger og astronomiske begivenheter som kan forklare Betlehemsstjernen.

Det er uansett mye usikker som er ute og går her. Når ble egentlig Jesus født? Og hva var egentlig Betlehemsstjernen? Uansett er det relativt uviktig og uvesentlig. Dette er gjetninger, antakelser og teorier som følge av vår grenseløse nyskjerrighet og iver etter tilfredsstillende forklaringer og bevis på hendelser som sekulært sett ikke lar seg forklare. Noen avviser fenomenet som myte, andre mener det kan være et under fra Gud, mens andre forener vitenskap og religion og forklarer det ved bruk av de vitenskapelige teoriene som er framlagt rundt Betlehemsstjernen. Forskere og historikere er forøvrig nokså sikre på at Betlehemsstjernen var et reelt fenomen ved Jesus fødsel, takket være rimelig nøyaktige, presise og pålitelige kilder, beskrivelser og observasjoner. Hva det imildertid var, er dog usikkert. Men det er uansett svært interessant.

Hvem var Jesus?
Historikere er helt sikre på at Jesus har levd og at han var et menneske som levde i Israel på denne tiden. Det er imidlertid uenighet blant kristne og ateister om hvem Jesus egentlig er. Kristne mener at Jesus var både Gud og menneske.

Jesus var en snekker fra Nasaret og en omvandrende predikant. Ifølge kristne var han en helt spesiell person. Han var Gud, og kunne gjøre alt mulig. Han gjorde mange under. Han helbredet folk, hjalp fattige, gikk på sjøen og viste veien, sannheten og livet for alle de over 1 milliard kristne som lever i verden i dag. Dette kan selvsagt ikke forklares ved vitenskap, men siden Jesus er Gud, og dermed fullkommen og uendelig, er det derfor heller ikke noe problem, i og med at man nettopp tror på noe mer enn bare det vi kan se, erfare, vitenskapelig bevise og forklare, i kristendommen.

Jesus ble døpt i Jordanelva, trolig i år 28. Da Jesus var ca. i 30-årene ble han korsfestet (også et ukjent og omdiskutert årstall, muligens år 30), og det var den romerske guvernøren i provinsen Judea, Pontius Pilatus, som tok den endelige avgjørelsen om Jesus' korsfestelse. Dette skjedde da Tiberius var keiser i romerriket. Men Jesus stod opp igjen tredje dag, og dette feirer vi i påsken. Vi feirer derfor livet både i påsken og i jula.

Tidspunktet for feiringen
Kristi fødselsdag er tilpasset den gamle midtvinterfesten og feires derfor 24./25. desember. Mange historikere og forskere mener at 6. januar ville være en riktigere dato. Dette var dagen da de tre vise menn fra Østerland ifølge juleevangeliet møtte frem ved krybben og tilbad den nyfødte - Helligtrekongers dag. Som tidligere omtalt, er det mye som tyder på at Jesu fødsel var en eller annen gang på høsten. Uansett er ikke det historisk korrekte tidspunktet så viktig, men å feire Jesu fødsel en gang i året for å minnes Jesus Kristus. Datoen har altså, siden ca. år 400, blitt 24. desember eller 25. desember (avhenig av ulike tradisjoner verden over). 25. desember er i norsk tradisjon regnet som den viktigste merkedagen i året. Primstaven kunne være merket med drikkehorn, kandelaber, sol eller tønne. I tidligere tider var det mye overtro knyttet med julenatten. Man kunne få varsler om både avling, fiske, kjærlighet, død og liv. Det ble forøvrig oppfattet som uoppdragent å gå på besøk denne dagen. I Nord-Norge ble en slik besøkende kalt "Juledags-Petter"!

Juletradisjoner
Tradisjoner er viktig i jula. I Norge har vi tradisjoner som juletrær, julenisser (som omtales senere i artikkelen), ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, julebukk, julestjerne, julestake, pepperkaker og andre småkaker som serinakaker, smørkranser og bordstabels, samt mandel i grøten, presanger og tradisjonelle "juleprogrammer" på TV. For å nevne noen.

Juletreet
Juletreet er en viktig tradisjon i Norge. Skikken er opprinnelig fra Tyskland, nærmere bestemt Schleisen (hvor bl.a. sangen "Deilig er jorden" kommer fra). Juletreskikken startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra Tyskland og Sveits utover i Europa. Den kom relativt sent til Norge, og det første juletreet i Norge ble antakeligvis tent i Christiania i 1822 (noen kilder hevder 1820). Rundt 1890 var juletre blitt vanlig i hele Norges land. Grunnen til at skikken kom såpass sent var bl.a. motstandere fra enkelte religiøse som mente at treet tok oppmerksomheten vekk fra det egentlige budskapet, og mange mente juletreet var stor synd.
Juletreet kan imidlertid fint knyttes til det religiøse budskapet, og sees på som et symbol
for livet.

Mandel i grøten
Mandel i grøten er en gammel skikk som stammer fra middelalderen og Frankrike. Mens man i dag ofte får marsipangris hvis man finner en mandel i grøten, ble man i middelalderens Franrike utpekt til festkonge! På Helligetrekongersaften ble en bønne eller mynt gjemt i en stor kake og den som fant den fikk herske helt til festen var over!
Mandel og grøt er forøvrig fruktbarhetssymbol, og kan på den måten symbolisere livet og Jesu fødsel. Korn og mandel er symbol for det spirende og voksende - livet. Det er mange andre tradisjoner knyttet til julegrøten. Bl.a. skulle ikke grøten ta slutt, det kunne bety ulykke. Man skulle også helst spise grøten langsomt, da den som sølte minst ville leve lengst.

Julebukk
Julebukktradisjonen ble innført i Norge rundt 1800. I dagens form for julebukk kler barna seg ut og går fra dør til dør og synger i håp om at noen skal gi dem godteri i kurven. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Mange mener at den første julebukken tilhørte Tor med hammeren, og på 1700-tallet var julebukken en skummelt utkledd skikkelse - ofte med dyremasker - som kom på fest uten å være ivitert. Julebukkene kom heller ikke lydløst. De blåste i bukkehorn, tutet i lur, brekte som bukker og ga fra seg stygge lyder. I dag er heldigvis bråket og de stygge lydene byttet ut med vakker julesang, og dyremaskene er byttet ut med koselige nissemasker.

Marsipan
Ordet marsipan betyr egentlig "Markus' brød" - eller på latin: Marci Panes, som er blitt til ordet marsipan. Marsipan lages av malte mandler, melis og eggehvite. Marsipan dukket opp i middelalderen. At den ofte er formet som en gris, er imidlertid norsk tradisjon, trolig pga. svinefleskets posisjon som julemat i Norge.

Julekaker
Det skulle være sju sorter julekaker, og julebaksten bør derfor begynne noen uker før jul. Pepperkaker var ofte de første som ble lagd, de holdt lenge og behøvde ikke å være ferske. Andre julekaker er bl.a. julenøtter, berlinerkranser, delfiakake, fattigmann, goro, havremakroner, hjortetakk, knekk, kneppkaker, kokosmakroner, kromkaker, lefser, marsipan, mormonsen, punsjeboller, rosettbakkels, sandkaker, serinakaker, sandnøtter, bordstabels, sirupsnipper m.m.

Advent
Ordet advent betyr ankomst og skriver seg helt fra romertiden. Adventus Domini er latin og betyr "Herrens ankomst". Adventstida begynner 1. søndag i advent, dvs. 4 søndager før julaften. 1. søndag i advent er forøvrig kirkeårets begynnelse, og den liturgiske fargen er fiolett. Skikken med å tenne et lys for hver søndag i advent spores tilbake til 1886. Sirkelen i adventskransen med fire lys, er et evighetssymbol for Gud og evigheten. Lyset har også en sterk Jesus-symbolikk - det minner oss om Verdens Lys.
Adventsstjernen henges opp i stuevinduet første søndag i advent, men det er uvisst hvor skikken opprinnelig kommer fra. Det vi vet er at vi sannsynligvis fikk den fra Sverige. Tradisjonen ble for alvor utbredt da elektrisiteten gjorde sitt inntog og erstatten oljelampen. I Sverige blir advensstjernen den dag i dag faktisk kalt "Polarstjerne" på folkemunne, fordi den skinner fra tusenvis av vinduer.
For barna er det ingen jul uten adventskalenderen. Den kom i salg i Norge på begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig etter 2. verdenskrig. Heller ikke her er vi helt sikre på hvor tradisjonen kommer fra, men det skal ha blitt fortalt at tyske frau Lang laget den første. Hun ville forkorte ventetiden før jul for sin syke sønn på 1800-tallet.

Santa Lucia
13. desember feirer vi Santa Lucia (Lussi Langnatt, eller bare Lussinatt), natten som ble regnet for å være den aller lengste og farligste i hele året. Dagen ble feiret som en lysfest. Mørkemaktene ville imidlertid holde seg unna dersom en vakker ung jente i hvite klær og med lys i hendene går rundt huset og sier frem verset "Lussinott lange, intet være bange. Gud bevare gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussi notte lange".

Den hellige Lucia av Siracusa ble født i byen Siracusa (dagens Syrakus) på Sicilia, sannsynligvis på 280-tallet. Hun var en av de første kristne i byen, og da moren hennes ble syk ba Lucia til Gud om å helbrede moren. Moren ble frisk og Lucia viet sitt liv til de fattige og spredde det kristne budskapet. Lucia ble dessverre angitt som kristen av en forsmådd frier. Det var nemlig kristenforførgelser i romerriket, og hun skulle brennes på bålet, ca. år 300 e. Kr. Lucia overlevde som ved et under, men ble senere drept med et sverdhugg. Om denne legenden stemmer 100 % er man imidlertid ikke helt sikre på. Men at hun var en historisk person som led martyrdøden under keiser Diokletians kristenforfølgelser (284 - 305) i Siracusa er vi helt sikre på.

Skikken med å la en hvitkledd pike med brennende lys i krone på hodet og omgitt av oppvartende terner by kaffe ot kaker (lussekatter) om morgenen, stammer fra Tyskland etter reformasjonen. I 1927 fikk Lucia-feiringen nytt liv i Sverige, og bredte seg videre til andre land, deriblant Norge.

Lucia-sangen
Svart senker natten seg i stall og stuer
Solen har gått sin veg, skyggene truer
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.

Natten er mørk og stum. Med ett det suser
I alle tyste rom som vinger bruser
Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia.

Julenissen
Julenissen er en fantasifigur og viktig og koselig tradisjon som opptrer i forbindelse med julefeiringen. Han blir ofte fremstil som en eldre, vennlig mann med kraftig hviss skjegg, smilende øyne, kledd i lang rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver til alle barna og blir trukket av reinsdyr. Han skal visstnok bo på Nordpolen.

Julenissen stammer egentlig fra den gamle helgenskikkelsen Sankt Nikolas. Biskopen og helgenen Sankt Nikolas blir i oldtiden og middelalderen sett på som barns og sjøfolks beskytter. Han bodde i Romerriket, nærmere bestemt i dagens Tyrkia, på 300-tallet, og ifølge legenden vekket han til live noen døde barn som en slakter hadde partert. Han ga også penger til fattige og til unge kvinner slik at de slapp å prostituere seg.
På 1200-tallet blir den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for Sankt Nikolas - den 6. desember, dvs. Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen. Festen spredte seg så til andre land i Europa, og skikken ble etterhvert utvidet. Man begynte å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Det er trolig nederlendere som tar med seg historien om Sankt Nikolas til USA, og han blir av dem kalt "Sinterklaas".
På 1800-tallet diktes julenissen opp i USA, som på dette tidspunktet er en relativt ung nasjon med folkeslag fra mange forskjellige land. Han kalles Santa Claus, som tilsvarer det engelske navnet på helgenen Sankt Nikolas - Saint Nicholas (nederlandsk: "Sinterklaas").
I begynnelsen opptrer han ofte i en brun pels, men etter hvert blir den rød. Santa Claus blir populær både i USA og i Europa.
Etter hvert blir julenissen brukt som en hyggelig og underholdende skikkelse i blad, reklamer og i butikkene. Han blir en salgsfigur. Flere og flere tegnere fremstiller han i rødt og hvitt, og i 1931 bruker Coca-Cola julenissen i en berømt reklamekampanje som ses av et stort publikum. Cola-julenissen er faktisk gjort til standard for tegnere.

Julenissen skal ha kommet til Norge via Tyskland og Danmark på slutten av 1800-tallet.

Visste du forresten at Oslo kommune i mange år tok imot post fra hele verden adressert til "Julenissen på Nordpolen"?

Julekort
Å sende og motta julekort er en gammel tradisjon. Motivene kan være forskjellige. Blant kjente nissetegnere/julekorttegnere finner vi Lisi Martin fra Spania, og i Norge har vi Kjell E. Midthun, Nils Bergslien, Trygve M. Davidsen, og Jenny Nystrøm fra Sverige.

Julekorttradisjonen ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i 1843. Han hadde nemlig ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger, derfor ba han kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag. Teksten var "A Merry Christmas and a Happy New Year to you".

I Norge ble det første julekortet trykket hos Beyer i Bergen i 1870, og på 1880-tallet ble en omfattende norsk julekortproduksjon satt i gang. Mange var forøvrig importert, særlig fra Danmark og Tyskland.

Julesanger og julemusikk
Julesanger og julemusikk er en viktig del av julen og sørger for at vi kommer i skikkelig julestemning. Vi har mange kjente og kjære julesanger:

Glade Jul
Glade Jul er kanskje den mest kjente julesangen vi har, i hvert fall sett på verdensbasis. Original tittelen er "Stille Nach, heilige Nacht", den kommer altså fra Tyskland. I Norge forekommer melodien også under tittelen "Stille natt". Glade jul ble komponert av Franz Xaver Gruber i 1818. Josef Mohr skrev den originale teksten (altså på tysk). Sangen ble for første gang fremført i kirken i Oberndorf i Østerrike 25. desember 1818. Oversettelsen som har gitt oss vår egne norske versjon "Glade jul" ble gjort av Bernhard Severin Ingemann fra 1850.

Deilig er Jorden
I 1850 skrev Bernhard Severin Ingemann teksten til en av våre mest kjente og kjære julesanger: Deilig er jorden - som i tillegg må være meitemarkens favorittsang. Teksten synges til en vakker og majestetisk schlesisk folkemelodi som stammer fra 1842.

Mitt Hjerte Alltid Vanker
Denne sange ble skrevet og komponsert av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson i 1732.

Adeste Fideles
"Adeste fideles", eller "O Come All Ye Faithful" er en internasjonal kjent julesang komponert av John Francis Wade rundt 1743.

Det hev ei rose sprungen
En av favorittene til denne artikkelens forfatter er "Det hev ei rose sprungen", eller på originalspråket: "Es ist ein Ros entsprungen". Vi ser altså at også denne sangen kommer fra Tyskland. Teksen er gammel, den kommer fra en katolsk tysk julesalme fra 1587, mens melodien er en tysk folketone fra 1400-tallet, som ble nedtegnet og arrangert av Michael Praetorius i 1609.

Det er selvsagt en rekke andre sanger, salmer og melodier som er like kjente og som er verdt å lese litt om. Da anbefaler jeg wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Christmas_music (engelsk)

God Jul på mange språk

Brasiliansk - Boas Festas
Dansk - Glædelig Jul
Engelsk - Merry Christmas
Estisk - Rõõmsaid Jõulupühi
Finsk - Hyvää Joulua (Hauskaa Joulua)
Fransk - Joyeux Nöel
Hawaii - Mele Kalikimaka
Islandsk - Gleðileg Jól
Italiensk - Buon Natale (Buone feste natalizie)
Kroatisk - Sretan Bozic
Latin - Natale Hilare
Nederlandsk - Fijne Kerstdagen
Norsk - God Jul
Portugisisk - Boas Festas
Samisk - Boures Jouvvla
Skottsk - Nollaig chridheil huibh
Spansk - Feliz Navidad
Svensk - God Jul
Tysk - Fröhliche Weinachten

Da gjenstår det bare å ønske alle en

RIKTIG GOD JUL
OG ET GODT NYTT ÅR!

Har du spørsmål eller kommentarer? Kontakt gjerne på mail!

Kontakt: piacere(krøllalfa)start.no