Hovedsiden

Temaer
Astronomi
Båter
Diverse
Fotball
Helse
Kjente personer
Musikk
Sjakk
Temaer
Tegneserier
Vitenskap
Vitser og gåter

Aktiviteter
Forumer
Avstemninger
Tester
Konkurranser

Piacere
Oppdateringer
Om Piacere
Kontakt
Gjestebok

Diverse
Linker

Disse interessante faktaene bidrar til å styrke sannsynligheten for Guds eksistens, og at universet må ha hatt en skaper, en førstebeveger. Liv kan ikke skapes utifra livløs materie. Liv må bli skapt. Vår bevissthet må ha blitt satt igang av noe. En må ha lagt tingene til rette for vår eksistens. En som skapte vårt univers slik at vi levende vesener kunne iaktta det.

For å gjøre det helt klart, før som siden: Det vil aldri gå an for oss mennesker å bevise vitenskapelig (eller på andre måter) at Gud eksisterer. Det jeg omtaler i denne artikkelen er beviste vitenskapelige indikasjoner som styrker sannsynligheten for at Gud eksisterer og at det er logisk, rasjonelt og realistisk at en intelligent designer må være til stede. Men bevis finnes ikke.

I tillegg til indikasjonene og sammentreffene nevnt innledningsvis, finnes det langt fler indisier som kan tyde på eksistens av en intelligent designer. Til nå har jeg nevnt fysikkrelaterte fenomener, men det finnes også flere biokjemiske fenomener som byr på en rekke sammentreff som ser ut til å begunstige dannelsen av karbonbasert liv.
For organisk liv, må det være hele 25 essensielle grunnstoffer til stede. Blant dem er karbon det sentrale grunnstoffet, selve bærebjelken i alle organiske forbindelser. Årsaken er bl.a. at karbon kan binde seg til svært mange grunnstoffer grunnet fire elektroner i ytterste skall. Man kjenner faktisk til langt flere karbonforbindelser enn det samlede antall forbindelser mellom de øvrige 91 grunnstoffene tilsammen! Det sier litt om hvor viktig karbon og dets unike mangfoldighet, kompleksitet og stabilitet er. Men det eksisterer imidlertid en termisk sårbarhet. Karbonforbindelser kan kun utnyttes av levende systemer innen et uhyre snevert temperaturspektrum, nemlig fra ca. - 20 grader C til 120 grader C. Dette er et ganske lite spenn med tanke på universets ufattelig varierende og ekstreme temperaturer.

Vann er også et eksempel på et biokjemisk fenomen eller sammentreff. De fleste vet at vann besitter visse eksepsjonelle egenskaper som gjør det unikt og som tillater liv. Dette gjelder både termiske egenskaper, overflatespenning, dets egenskap som løsningsmiddel og at vann har svært lav viskositet.
Den generelle naturlov som gjelder for alle stoffer, er at de utvider seg ved varme, hvilket reduserer tettheten, og at de trekker seg sammen ved kulde, noe som øker tettheten. Det gjelder også for vann, men med to merkelige og uforklarlige unntak. Nemlig at vann har størst tetthet ved 4 grader C, og derfra og ned til frysepunktet utvider det seg slik at det kaldeste vannet flyter opp til overflaten. Og at akkurat ved frysepunktet skjer det en ny og plutselig og betydelig ekspansjon. Dette medfører at is flyter på vannet fremfor å synke til bunns. Dette er unikt for vann, og hvis det ikke hadde vært for disse eksepsjonelle egenskapene, ville det meste av Jordens vann fort bli til evig is på bunnen av verdenshavene og innsjøene med et relativt tynt lag av vann over seg på den varmeste tiden. Dette er avgjørende for de klimatiske forholdene på Jorden og for utvikling av liv.
Dessuten er vannets overflatespenning uvanlig høy. Hadde ikke denne overflatespenningen vært så høy, men heller vært som de fleste andre væsker, ville faktisk ikke plantenes røtter være i stand til å trekke opp vann fra bakken. Farvel til fotosyntese og dermed liv slik vi kjenner det på Jorden.
I tillegg har vann altså egenskaper som gjør det til et godt løsninsmiddel som bl.a. har stor geologisk betydning. Dessuten er vann lite seigflytende, dvs. lav viskositet, noe som tillater fisker og andre vanndyr å svømme og leve i vann. Og listen er lengre. Vannets fantastiske egenskaper som kvalifiserer det som en fundamental livssubstans er mange. Alt liv er avhengig av vann og dets uforklarlige og unike egenskaper.

Jeg var tidligere inne på stråling og temperatur. Jordens unike atmosfære indikerer også design. Atmosfæren beskytter mot nesten all type stråling fra verdensrommet som kan utgjøre en trussel for karbonbasert liv. Samtidig slipper det gjennom de nyttige og fundamentale solstrålene. Dette er påfallende. Hvem har styrt og bestemt hva atmosfæren skal slippe inn og hva den skal holde ute? I det hele tatt, virker atmosfæren som om den er designet, fordi den beskytter oss nesten totalt mot alle de skadelige strålingene, og slipper gjennom de nyttige.

Apropos stråling, kan jeg raskt nevne at det er Solens stråling innenfor det visuelle frekvensbåndet som muliggjør fotosyntese, som igjen er fundamentalt for liv - en betingelse for alt komplekst liv på Jorden. Med andre ord, Solens elektromagnetiske stråling gir Jorden varme og lys i akkurat passe frekvenser, slik at karbonbasert liv kan oppstå og leve. Nok en indikasjon på intelligent design.

Under fotosyntesen, en betingelse for alt komplekst liv på Jorden, dannes det varme og ATP (adenosintrifosfat), energipakker. Halvparten går til varme, og resten lagres som ATP. Som en del av denne prosessen skjer det en oksidativ fosforylering. Dette er den desidert mest effektive måten å frigjøre energi på. Dermed ville høyere og aktive livsformer ikke være mulig uten oksidativ fosforylering, fordi høyere livsformer krever en mer effektiv energifrigjøring enn lavere livsformer. Dermed har utviklingen av intelligent og komplekst liv kun vært mulig pga. eksepsjonelle atmosfæriske forhold med tanke på oksygen, samt utviklingen av oksidativ fosforylering.

Nok en indikasjon på høyerestående intelligent kraft, er atmosfærens oksygeninnhold. Det ser ut til at også dette har blitt regulert og bestemt slik at vi kunne få leve. Ild kan nemlig kun oppstå i atmosfærer med minimum 15 % oksygen, mens det kan holdes under kontroll i atmosfærer med maksimum 22 % oksygen. Vår atmosfære har 21 % oksygen, og er dermed perfekt. Vi kan lett få ild, og samtidig kan vi holde ilden under kontroll. Også her ser det ut til å være design.

Forskere og vitenskap vet i dag at det er eksepsjonell flaks og tilfeldighet som har gjort at vi eksisterer hvis ikke Gud har skapt oss. Men noen forskere, kosmologer og astrofysikere kan bare ikke akseptere tanken på en Gud, og da har de lansert en teori om et multiunivers, dvs. at vårt univers er kun ett av uendelig mange. Og at det i kun noen svært få av de eksisterer liv. At vi ganske enkelt befinner oss i det ene av de uendelig mange universene der de kosmologiske og biokjemiske betingelsene tilfeldigvis er akkurat riktige for at karbonbasert liv kan oppstå. Men dette er etter min mening kun en jukseløsning. Kosmologene har imidlertid ikke sett fnugg av indikasjoner på andre universer, såkalte parallell-universer.

Universet er faktisk skapt for liv - naturkonstantene og universet ser altså i betenkelig grad ut til å være innrettet på menneskets eksistens. Men skyldes dette ubeskrivelige tilfeldigheter, eller Gud? Da terningene som bl.a. bestemte de fysiske lovene ble kastet, var det altså ubeskrivelig flaks at lovene ble akkurat slik at liv kunne oppstå. I utgangspunktet ville sjansen for at alle naturkonstantene blir slik at liv i det hele tatt har mulighet for å oppstå, vært ufattelig liten. Vi hadde altså en enorm flaks som er utenfor vår egen fatningsevne. Hvis ikke vi heller velger å tro på en skaper. En som har tilrettelagt universet for liv - oss unike mennesker. Derfor mener mange at det nesten ville være naivt og godtroende å unngå å tro på at noe eller noen har hatt en finger med i spillet, som hevdes i sitatet jeg trakk frem i begynnelsen. En skaper som skapte vårt uhyre fascinerende univers ved Big Bang for ca. 13 milliarder år siden.

Hvis vi ser litt mer på Big Bang - den mest sannsynlige skapelsesteorien som fant sted for ca. 13 milliarder år siden. I begynnelsen var alt sammen - alt som overhodet eksisterte - samlet i en tilstand av uhyre høy tetthet og temperatur, mindre enn et atom. Så, plutselig skjedde det. Det sore smellet - Big Bang. Ekspansjonens begynnelse. Den ufattelige konsentrasjonen eksploderte og slynget ut all materiale og dannet universet vårt. Hvordan? Jo, slik at liv og bevissthet kunne innrette seg. Slik at universet ikke blir meningsløst, men slik at skapninger kan iaktta det med en mystisk bevissthet, hevder mange. Men hvorfor skjedde Big Bang? At smellet skyldtes enorme mengder av energi som plutselig ble frigjort av konsentrasjonen med den enormt høye tettheten og temperaturen, det vet forskerne. Men stort mer vet dem ikke. Det er, og sannsynligvis forblir, et uløselig mysterium. Hva utløste Big Bang? Hvor kom energien fra? For mange ville det være veldig naivt å tro på et univers som aldri ble skapt. Ergo bør en førstebeveger som skapte Big Bang, eksistere, ifølge mange kristne og religiøse.
Et univers oppstår nemlig ikke av seg selv. Det blir oppstått. Av noe. Av hva? Gud kanskje!

Dette mener mange religiøse i dag. At et univers, logisk nok, må skapes. Og at naturkonstantene, verdier og egenskaper innen fysikk og biokjemi, er så merkverdige og nærmest usannsynlige, at man velger å tro på en Gud. Som Walter L. Bradley selv sier det: "Det er ganske lett å forstå hvorfor så mange forskere har skiftet mening de siste tretti årene, og nå er enige i at universet ikke kan rasjonelt forklares som en kosmisk tilfeldighet. Indisiene på en intelligent designer blir mer uunngåelige jo mer vi forstår av vårt omhyggelig modellerte kosmiske bosted."

Dette både astronomiske, vitenskapelige og filosoferende prinsippet har fått navnet det antropiske prinsipp, og får - naturlig nok - stadig større forståelse og anerkjennelse blant høyt respekterte forskere og vitenskapsmenn verden over. Ifølge disse ble universet programmert helt fra universets spede begynnelse - Big Bang - til å gi opphav til mennesket og bevisstheten. Før om årene var prinsippet tabu, i det det ikke var langt til troen på en Gud, noe forskerne før helst ville unngå - uforståelig nok. Forskerne mente naivt at tro unndrar seg enhver vitenskapelig granskning, noe de fleste nå kanskje innser at er skammelig feil. En kan jo undre seg over at selv vitenskapen etterlater seg langt flere spørsmål enn svar, og at det er relativt få punkter i Bibelen som motsier vitenskapen, og omvendt, hvis man ser bort ifra Jesus' mirakler, samt at man ser på mange av Bibelens beretninger og fortellinger som symbolske. Men hvem er Jesus ifølge kristne? Jo, Jesus er Gud. Han var, er og forblir dermed fullkommen, og så ubegrenset at han kunne bryte selv universets fundamentale naturlover. Og mange ateister og vitenskapsmenn har f.eks. i mange år tatt uhyggelig feil av Bibelens skapelsesberetning. Dette er en historie som handler om at universet er skapt av Gud, og ikke en faktaberetning som forteller hvordan, når og hvor det foregikk. De sju dagene som omtales, er symbolsk, såvel som noen av hendelsene. Selv om mange fortsatt tror på denne skapelsesberetningen bokstavelig talt, er det flere og flere kristne som mener dette er symbolsk, bl.a. forfatter av denne artikkelen. Vitenskapsmenn og ateister kan ikke lenger argumentere mot Bibelens symbolske skapelsesberetning på bokstavelig talt sju dager.

Hva f.eks. evolusjonsteorien angår - som forøvrig er en sannhet med modifikasjoner - står det i Bibelen at dyr og planter kom til jorden først. Og til slutt kom menneskene. Evolusjonsteorien sier akkurat det samme. Men at menneskene er utviklet fra apene er en teori som er "motbevist" nesten like mange ganger som "bevist". Menneskets særegenhet av et unikum er så enestående at det kanskje burde være langt mer vanskelig å tro på denne nokså kontroversielle teorien, enn å tro på en skaper og en førstebeveger som logisk nok har skapt vår eksistens, bevissthet og den verdenen vi iakttar. Dessuten er det flere ledd i teorien som mangler - de såkalte missing links. At et menneske som tenker "hvem er jeg?, hvorfor er jeg her?, hva er meningen med livet?" stammer fra apene, er vanskelig å akseptere og forstå.

Hvis man er inne i fysikkens verden, har man kanskje hørt om termodynamikkens annen hovedsetning, den fundamenale entropiloven. Noen mener at evolusjonsteorien er i direkte motsetning til termodynamikkens velkjente entropilov. Nå er dette forøvrig meget omdiskutert. Man mener at termodynamikkens andre lov kun gjelder for lukkede systemer, og at entropiloven ikke lenger er noe godt argument mot evolusjonsteorien. Men likevel kan det diskuteres. Kanskje det er en begrenset motsetning til evolusjonsteorien, dvs. at den kun gjelder for noen egenskaper?
Kort sagt sier entropiloven at entropien, som er et mål som representerer kaostilstanden eller graden av uorden i ethvert fysisk system i en moleklyær tilstand, alltid vil øke. Dvs. at ting går fra orden til uorden. Et isolert system kan aldri rydde opp i sin egen uorden. En knust gjenstand blir ikke til en hel gjenstand av seg selv. Men en gjenstand kan imidlertid gå lett i stykker og bli til en knust gjenstand. Slik har man argumentert med at laverestående vesener umulig kan bli til høyerestående. Albert Einstein var forøvrig overbevist om at termodynamikkens lover aldri ville bli brutt. Nå er spørsmålet om entropi i det hele tatt er en motsetning og et motargument til evolusjonen. Arter kan utvikle seg gjennom naturlig utvalg, slik Darwin påstod. Det fødes et større antall individer enn de som kan overleve, og de med de beste egenskapene overlever og fører neste generasjon videre. Slik utvikler arter seg og kan få bedre egenskaper. Men på hvilke områder utvikler de seg? Jo, form, farge, pels, utseende osv. Men hva med intelligensen og den logiske og rasjonelle tenkningen? Hvor har den kommet fra? Mutasjoner, genmutasjoner såvel som kromosommutasjoner, har aldri bevist ført til plutselig høyere intelligens. Ved mutasjoner, kan det være at visse proteiner (som bl.a. enzymer) ikke produseres. Det kan føre til en hjernedefekt og lavere intelligens. Det finnes ingen beviser på at det plutselig produseres nye enzymer som påvirker hjernen slik at den plutselig blir mye mer intelligent. Dog har det kommet ulike forsøk og eksperimenter, men faktum er at flere av disse eksperimentene "motstrider" hverandre. I det hele tatt er det stor uenighet om spørsmålet angående intelligens, innenfor vår store forskerstab. Man lurer bl.a. på hvorfor det er så vanvittig stor forskjell mellom mennekser og alle andre vesener på denne kloden når det gjelder inteligens. Siden det finnes så enormt stort artsmangfold, hvorfor har ikke flere arter utviklet seg og fått høyere intelligens, noe som selvsagt åpenbart ville være en positiv utvikling for dem? Hvorfor finnes det ingen arter som er i nærheten av mennesket når det gjelder intelligens? Forskjellen er jo dramatisk fra mennesket til neste art som har høy intelligens. Flere anerkjente forskere og vitenskapsmenn mener at denne dramatiske, mystiske og uforklarlige intelligensforskjellen ikke stemmer overens med evolusjonsteoriene. Man mener at hvis evolusjonsteorien skulle være riktig, skulle det myldre av intelligente livsformer, noe det åpenbart ikke gjør. At primitive mikroorganismer i det hele tatt har utviklet seg til intelligente mennesker som legges til grunn i Darwins teorier, kan vanskelig forklares med tanke på vår enorme intelligens. Hvor i all verden har vi den fra? Mange mener derfor at en utenforstående, intelligent kraft - Gud - har grepet inn og gjort det mulig for høyrerestående og mer avanserte og intelligente skapninger å oppstå. Man sier det ofte slik: Det at liv skulle oppstå ut ifra livløs materie, og at mennesker skulle oppstå fra primitive mikroorganismer, er likeså usannsynlig som at en Boeing 747 skulle oppstå av skruer, muttere og jernplater som ble kastet ut fra en skraphandlers lager av en tornado.

Uansett, om entropien kanskje ikke er et solid argument mot evolusjonsteorien, kan man i hvert fall sette flere spørsmålstegn rundt vitenskapelige uforklarligheter, deriblant rundt spørsmålet om hvor vi har fått vår enestående intelligens fra.

Mange hevder at darwinismen er mer eller mindre blind tro, ikke vitenskap. Nå hevder jeg aldri at evolusjonsteorien er feil. Men det er flere interessante punkter som ikke kan forklares fra vitenskapelig hold.
Cellene våre inneholder DNA-molekyler (arvestoff) som inneholder en svært komplisert oppskrift. Darwinismen sier at oss menneskers geniale, unike og kompliserte DNA-molekyler er et produkt av ubeskrivelige naturlover og tilfeldighet. Gjennom naturlig utvalg og utvikling har vi mennesker - utrolig nok - blitt et resultat fra primitive mikroorganismer som svevde rundt i havet. Man kan sammenligne en organisme med et fly og DNA med flyfabrikken. En minste feil i produksjonen kan forårsake katastrofe, det forårsaker i hvert fall ikke forbedring. Og igjen er vi inne på entropiloven, ifølge flere forskere, selv om de hevder at entropiloven har en særdeles begrenset virkning som motargument til evolusjonsteorien. Farge, form og slike egenskaper kan som kjent føre til positive utviklinger. Men intelligensen er foreløpig uklar, som skrevet før. Tilfeldige genetiske mutasjoner skaper som oftest feil eller sykdom, noe som også blir bekreftet av flere eksperimenter. Vanligvis fører genforandringer i DNA til at organismen ikke er i stand til å overleve eller til å formere seg i det hele tatt. Men hvor har så Darwin sine holdepunkter fra da? Jo, gjennom avl mener flere historikere og vitenskapsmenn. Gjennom avl under menneskelig kontroll kan nemlig genetiske mutasjoner forbedre en rase - som eneste tilfelle, har det blitt hevdet. Nå skal det sies at dette også er høyst tvilsomt. Fordi det er et faktum at raser kan forbedre seg, men kanskje ikke på alle områder, deriblant intelligens. Uansett, det var dette Charles Darwin gjorde. Han foretok nærmest en "kunstig" utvelgelse, ingen naturlig utvelgelse hevder man. Teorier hevder dermed at avl aldri skaper nye raser, men gir variasjoner i en spesiell art. Spontant i naturen er ikke arter i stand til å mutere til en ny og forbedret utgave av arten som har høyere intelligens, noe entropiloven understreker, hevdes det. Men igjen har vi spørsmålet om entropiloven i det hele tatt kan brukes som et argument mot evolusjonen. Det viser seg i hvert fall at arter kan utvikle seg positivt med tanke på egenskaper som form, farge, hud, pels osv. Det mystiske og uforklarlige er intelligensen. Hvordan har denne utviklet seg? Det er en generell enighet om at intelligens hovedsakelig har med miljø og gjøre, ikke arv. Miljø og arv er to vidt forskjellige ting. Økt intelligens innenfor menneskene de siste tusen årene mener man hovedsakelig har å gjøre med bedre ernæring og kosthold, et godt og stimulerende miljø. Og ikke minst: bedre undervisning. Dette gjør at vi blir mer intelligente, vi lever generelt mye sunnere. Men forklarer dette alt?

Hvor vi har fått intelligensen vår ifra, er fortsatt et mysterium. Dermed kan vi ha nok en indikasjon på at en høyerestående intelligent kraft bør eksistere, som har gitt oss vår intelligens, slik at vi kunne foreta logiske og rasjonelle handlinger som ingen annen art på langt nær er i stand til på vår klode.

Mens kristendommen tillegger Gud skapelsen av hele verden, tillegger ateismen guden "tilfeldighet" skapelsen av hele den levende verden, bl.a. oss intelligente mennesker. Livet kan rett og slett ikke forklares kun ved tilfeldigheter. I så fall måtte sjansen for vår eksistens vært uendelig liten. Som nevnt tidligere: Walter L. Bradley har uttalt at mange forskere nå er enige i at universet ikke kan rasjonelt forklares som en kosmisk tilfeldighet. Han mener at en intelligent designer blir mer og mer uungåelig jo mer vi forstår at vårt kosmiske bosted.

Andre problemer evolusjonslæren har vanskelig for å forklare er bl.a. hastigheten av mutasjonene som skal ha funnet sted. Noen ganger går mutasjonene og utviklingene ekstremt - faktisk usannsynlig - fort. Andre ganger har de nesten stoppet opp. Dessuten er det slik at samme type arter har utviklet seg på samme måter flere steder. Siden evolusjonslæren sier at arter utvikles ved tilfeldigheter og ved naturlig utvalg, vil sannsynligheten for at arter skal utvikle seg likt flere steder med ulikt miljø uavhengig av hverandre, være ekstremt liten. Dessuten har vi problemene med de velkjente missing links, som er omtalt tidligere, ledd som mangler i utviklingene. Ifølge evolusjonslæren foregikk mutasjonen kontinuerlig. I virkeligheten kan man ikke observere en slik kontinuitet. Snarere tvert mot er det ofte spontane og plutselige utviklinger som vanskelig kan forklares. Evolusjonen er altså i virkeligheten ingen gradvis utvikling. Den er spontant og plustelig, og opptrer ved spesielle tidspunkter i jordens historie.

Bl.a. leddene mellom krypdyr og fugler har man aldri funnet. Hvordan krypdyr ble til fugler er fullstendig et mysterium, fordi forskjellene og gapet mellom fugler og krypdyr er så stort. Hvis man påstår at krypdyr har utviklet seg til fugler er det blind tro, ikke vitenskap, mener mange tvilere.

Men hva så med de velkjente Neandertal-menneskene, home sapiens neanderthalensis? I tidligere oppfatninger så disse menneskene nokså ape-aktige ut, men i senere tid har man mer og mer gått over til å tenke seg Neandertal-menneskene ganske like dagens mennesker, homo sapiens sapiens (Cro-Magnon). Neandertalerne var sannsynligvis langt mer oppreiste, og deres hjerner har man funnet ut at var langt større enn tidligere antatt. (Noen observasjoner har til og med kommet frem til at hjernen var litt større!) Derfor kan man lure på om neandertalerne ikke var noen ape-mennesker i det hele tatt, men rett og slett representanter for vår egen rase, homo sapiens sapiens. Skjønt det er noen forskjeller man har observert, utgjør forskjellene i hvert fall relativt liten biologisk basis. Dessuten er det mye man ikke vet om neandertalerne. Mye er bare antakelser og gjetninger.

Mange hevder at darwinismen altså ikke er noen testbar vitenskapelig teori, men nærmest et metafysisk forskningsprogram. Våre fantastiske evner som mennesker, er et resultat av intelligent tenkning, ikke et tilfeldig produkt av kjemiske og fysiske prosesser i hjernen blir det hevdet. Like lite som man kan bevise Guds eksistens, kan man bevise evolusjonslæren. Eller det vil si, i hvert fall til nå. Jeg sier absolutt ikke at evolusjonslæren er feil og uriktig, men vil bare få frem at det er flere punkter som ikke kan forklares, noe som er svært interessant å sette søkelyset på. Ikke kan det forklares, og man tviler vel sterkt på at man noen gang vil kunne være i stand til å forklare det. Kristendommen trer frem som en sannhet som er vanskelig - selv fra vitenskapelig hold - å se bort ifra, mener flere forskere, vitenskapsmenn og religiøse. Man kan altså godt godta at evolusjonsteorien er en mer eller mindre logisk forklaring på vår eksistens, men det blir kanskje særdeles vanskelig å tro på den hvis det ikke er blitt gjort grep i utviklingen, noe flere indikasjoner og uforklarligheter faktisk kan tyde på. De fullstendig uforklarlige fenomenene evolusjonsteorien byr på, kan være indikasjoner på at en intelligent kraft har grepet inn og skapt oss.

For å gå tilbake til det antropsike prinsipp igjen. Det antropiske prinsipp - med bl.a. en av tidenes største fysikere Freeman Dyson i spissen - har altså blitt mer og mer populært, og selv de mest hardnakkede ateister og Gudsfornektende, som nekter å tro på noe som ikke er bevist fra vitenskapelig hold, må nå ta av seg hatten og godta at vitenskap og kristendom nærmer seg hverandre stadig og omhyggelig. Jo mer vi får vite av vårt omhyggelig modellerte univers, jo større blir indisiene på en intelligent designer. Universet er faktisk innrettet seg slik at liv kunne oppstå. Spørsmålet er om vi velger å forklare det ved at det finnes en skaper, som - naturlig nok - har skapt verden, eller om vi tillegger tilfeldighetene æren for å ha skapt oss mennesker, vårt univers, vår intelligens og vår bevissthet. Å være religiøs og å tro på Gud blir dermed ikke annet enn logisk og realistisk hevder mange.

René Descartes var en berømt fransk matematiker og filosof som levde på 1600-tallet. Hva filosofien angår, jobbet han mye med epistemologi og metafysikk. Og i vårt tilfelle er det den sistnevnte grunnleggende filosofiretningen som er den mest interessante. Descartes ville ha bevis på alt, han ville ikke tro på noe før det var bevist. Derfor fant han det selvfølgelig helt nødvendig å bevise både sin egen eksistens (ved "Cogito, ergo sum") og Guds eksistens. Den matematiske rasjonalisten mente at det måtte eksistere noe som er fullkomment. Verken Descartes eller verden rundt han var fullkommen, da må det eksistere noe fullkomment som er verken menneske eller verden omkring - Gud. Et univers uten fullkomenhet er på grensen til absurd. Derfor må Gud eksistere, menten han.
Dette er tross alt bare en filosoferende tanke vel og merke, ikke et vitenskapelig bevis, en teori eller en indikasjon. Men mange hevder likevel at Descartes har et godt og logisk poeng.

Ingen mennesker kan som nevnt bevise Guds eksistens. Verken vitenskapelig, filosofisk eller på andre måter. Men trenger vi alltid bevis? Ikke alle kan godta et fullstendig "statisk" og evigværende univers, der vårt liv på jorda en gang vil dø ut og ta slutt, og så er det ikke mer. Noe mer er det, mener de religiøse. Sannsynligheten for at en guddommelig kraft eksisterer er uhyre stor, tatt alt dette i betraktning. Eller det vil si, det er i det minste logisk og realistisk. Ville det ikke vært mer eller mindre absurd å tro på et univers som aldri har blitt skapt?, spør mange seg. Og når det i tillegg finnes uttallige indikasjoner på at universet faktisk er skapt for mennesker og høyerestående liv, ville det ikke da vært naturlig å være troende? I stedet for å tro på et univers som av rene og ubeskrivelige tilfeldigheter fikk naturlovene til å bli slik at liv og bevissthet (et merkelig "fenomen" som vitenskapelig sett vanskelig kan forklares, noen/noe bør kanskje ha gitt oss den) på mirakuløst vis kunne oppstå. Vi som mennesker er begrensede. Men finnes det noe som er ubegrenset, noe som vet alt? Gud? Noen velger forøvrig å si det slik: "menneskets eksistens er et slags "bevis" i seg selv, du og jeg!" Uansett, om vi er kristne eller ikke. Indikasjoner på at det faktisk finnes en høyerestående intelligent kraft er uansett veldig interessant å trekke frem. Og de er definitivt tilstedeværende. Men vitenskapelige holdefaste bevis finnes ikke. Spørsmålet er om vi noen gang kommer til å få det. Om vi noen gang vil kunne få svar på spørsmålet som alle funderer på. Finnes det en intelligent og høyerestående kraft? Finnes det en Gud?

Eksisterer Gud? (Stem og diskuter!)

Har du spørsmål eller kommentarer? Kontakt meg gjerne på mail!

Kontakt: piacere(krøllalfa)start.no

Hovedsiden

Temaer
Solsystemet
Artikler
Kjente personer

Aktiviteter
Forum

Diverse
Linker