Orientering i fjellet.

Hvorfor kart og kompass er nødvendig:

Værforholdene kan ofte gjøre kart- og kompassbruk i fjellet langt vanskeligere enn tradisjonell orientering. I strålende solskinn byr orientering sjelden på problemer, mens tåke, snø og regn utvisker konturene og gjør en lett retningsvill. Om vinteren kan det bli spesielt vanskelig fordi:

  • Snødekket gjør det umulig å skille små vann, myrer/andre sletter fra hverandre.

  • Bekker, stier og veier kan være usynlig under snøen.

  • Kompassmarsj på ski kan være langt vanskeligere enn på beina fordi vi i større grad må gå utenom hindringer.

  • Sammenføyket snø kan ofte gi større høyder og søkk enn på sommerføre og kan skjule gamle eller skape ny forsenkninger/forhøyninger.

  • Den store forskjellen i marsjhastighet på ski mellom motbakke og utforkjøring, mellom godt og dårlig føre gjør tidsberegning og dermed avstandsbedømmelse vanskeligere.

Veivalg, avstandsbedømmelse og kompassmarsj i dårlig sikt:

I dårlig vær bør orientering i fjellet foregå etter sikre, store ledelinjer, og du bør velge ut holdepunkter i nærheten av målet.

Det er sikrere å ta en noe lengre omvei langs oppmerkede ruter, fremfor å «kutte over». Dessuten sparer du krefter ved å holde høyden.

Er sikten dårlig kan det lønne seg å dele opp et langt strekk i flere små strekk. Dette er lettest om sommeren da det ofte finnes mange tversgående linjer å orientere etter. Vinterstid kan situasjonen bli vanskeligere og da kan telling av skilengder, taulengder eller lignende være nødvendig. Bedømming av avstanden kan også skje ved å følge med på klokka og beregne omtrent hvor langt du går i timen. Sommerstid er det sikrest å telle skritt (tell hver gang du setter høyrebenet i bakken og beregn ca 50-60 dobbelskritt for hver 100 m)

Sikker kompassmarsj er både vanskelig og tidkrevende i dårlig sikt. Dersom du er alene, bør du velge siktepunkter så ofte som mulig. Er dere to sammen, bør  den ene beordres som «siktepunkt» av retningsuttakeren. Dersom dere er flere sammen, bør dere bruke minst to personer å sikte inn på. Tredjemann kan da ha kompasset, og det er lett å kontrollere avdrift i kompasskursen ved å sikte langs kameratene foran i tillegg til å lese av kompasskursen.

Dersom du allerede er kommet feil, gjelder det å ta seg inn igjen. Hold hodet kaldt og arbeid planmessig. Forsøk å tenke igjennom hva du nettopp har gjort. Når visste du siste gang med hundre prosent sikkerhet hvor du var? Hva kan du ha gjort galt etter dette? Dersom du mener at målet er i umiddelbar nærhet, gjelder det å søke planmessig gjennom området omkring. Er det f.eks 50 m sikt, kan du gå opp en firkant stadig lengre utover, men bare 50 m lengre ut for hver gang.