Brøtning. (lokaluttrykk for fløtning)
Da trelasthandelen vokste fram på 1500-tallet på grunnlag av sagbruksteknikk basert på vannkraft (oppgangssaga) , økte interessen for tømmeret sterkt. Tømmeret ble hentet lengre og lengre innover skogsbygdene og til trelastbrukene i Hønefoss og Drammen. Fra 1684 er det sikre opplysninger om fløtning i Vassfaret.
For å få vannføring nok til fløtningen er det oppført damanlegg ved: Strøen, Grunntjern, Nevlingen og Aurdalsfjorden. Disse er fremdeles intakte og i god stand.
Etter krigen har det blitt fløtet ca 5000 m3 i snitt i året. Toppår 1958 med tett innpå 20000 m3 tømmer.
I 1960-årene arbeidet 30-40 mann som sesongarbeidere med fløtningen. Fløtningen opphørte i 1967 og fram til da og til 1990 ble det ikke hugget tømmer i indre del av Vassfaret. Skogsområdene mellom Strøen og Nevlingen har derfor stort sett beholdt sitt preg fra tidligere tiders skogbruk, da tømmeret ble fløtet og kjørt med hest fra skogen og til vassdraget.

Vern av Vassfaret
Vassfaret ble varig vernet mot kraftutbygging i 1973
Verneplan for området ble vedtatt i 1982.
Hovedtrekkene i verneplanen:
Reservat:
På 21 km3 som omfatter Bringen og området rundt. En av boplassene, Olsonheimen ligger innenfor reservatet (se kartet). I reservatet kan det ikke gjøres noen inngrep. det tillatte er jakt, fiske, bærplukking og leirslagning. 
Landskapsvernområdet:
216 km3, for dette området er det laget en kulturvernplan. Målsettingen med denne er å bevare landskapsbildet, bevare kulturminner og bevare kunnskap om gamle driftsformer i skogbruket.
Med dagens teknologiske utvikling vil vi snart glemme de gamle metodene som skapte livsgrunnlaget for tusener av mennesker. Tømmeret ga grunnlag for treforedling - og trelastindustri. Skogen ga kapital til oppbygging av et enormt transportnett for frakt av tømmer fra tømmerrota til industritomta. Ideen bak kulturvernplanen er å ta vare på en liten del av den gamle kulturarven. Planen omfatter derfor at tømmeret hugges med motorsag (utstyr for felling med øks og svans skal kunne brukes i demonstrasjonsøyemed for skoleklasser o.l..) Tømmeret skal fraktes fram til vassdraget med hest. Tømmeret fløtes fra området og ned til Nevlingsdammen, hvor det blir lastet opp på lastebil.
Vinteren og våren 91 og 92 har det derfor vært kjørt tømmer med hest og rundt pinse fløtet i vassdraget. Hestekjøringen gikk etter planen, mens fløtningen fikk en uheldig start i 1991, da dammen ved Øvre Grunntjern røk. Årets fløtning (1992) gikk meget bra, noe de tre Follumkara Olav, Gunnar og Øyvind  var så heldige og fikk være med på. Siden har dette hvert år blitt gjentatt med suksess. For å gjøre dette mulig ble det bygget en ny skogsbilvei fra Nevlingen og inn til Øvre Grunntjern. her er det satt opp et skogshusvære for tømmerdrifta. Dette består av koie og stall. Her har det derfor hver vinter bodd fra en til to tømmerhuggere hver vinter.
Siden ikke alle var enige i at denne veien skulle bygges så har den fått navn etter den statsråden som ga klarsignal til bygging. Navnet på veien ble da : Sissel Rønbechsvei.
Etter at fløtningen i Trysilelva sluttet er fløtningen i Vassfaret den eneste i Norge.

Takk for følget. Dette skrivet er lagd til en tur Follum bedriftsidrettslag  hadde til Vassfaret i 1992.
Skrivet er lagd av Olav Tufte, Gunnar Støa og Øyvind Smith.
Redigert i 2002 av ØSm.