Pressemelding fra
EFN - Elektronisk Forpost Norge
Elektronisk Forpost Norge (EFN) ser med den største uro på Regjeringens planer om å lovpålegge teleselskaper, derunder Internett-leverandører, en generell plikt til å lagre logger over kunders elektroniske trafikkdata i minimum ett år etter at den aktuelle kommunikasjonen fant sted.
Kommunikasjonskontroll i form av lagring av lokasjons- og trafikkdata i lengre tid enn hva som er påkrevet for faktureringsformål innebærer at samtlige borgere i kommunikasjonssamfunnet blir sporbare i alle sine bevegelser. Resultatet i et slikt scenario ville være at de private og personlige detaljene om enkeltindividets telefon- og e-postkommunikasjon, samt hvilke Internett-sider du besøkte, gjøres tilgjengelig for politiet slik at de får muligheten til omfattende innsyn i og granskning av hva som i realiteten er borgernes adferdsdata.
EFN ønsker på ingen måte å neglisjere eller fornekte at kriminalitet i større eller mindre skala forekommer på de fleste områder i samfunnet. Kriminalitet er, og vil alltid komme til å være, en del av den menneskelige virkelighet. Således utøves kriminelle handlinger også ved bruk av moderne kommunikasjonsverktøy. Her ønsker EFN å påpeke at dersom hensikten er å motvirke kriminalitet, er det avgjørende at dette skjer på måter som ikke krenker de overordnede personvernhensyn som vi aldri kan gå på akkord med i et folkestyre.
En langtidslagring og tilgjengeliggjøring av trafikklogger er et kontrolltiltak som i høy grad bryter med det prinsipp om spesifisitet og forholdsmessighet som må være bærende for kriminalitetsbekjempelse i en demokratisk stat. Samfunnets erkjente behov for å redusere kriminalitet bør besvares med systemer som eksempelvis registrerer dataangrep i sanntid. Dersom forekomst av barnepornografi og opphavsrettsbeskyttet materiale er en begrunnelse for ønske om å kunne kontrollere folks bevegelser på Internett, er løsningen etter EFNs oppfatning å utvikle effektive mekanismer som direkte og spesifikt finner ulovlig materiale. Det finnes etter vårt skjønn heller ingen dekning for å ødelegge borgernes mulighet til anonym kommunikasjon og Internett-bruk under henvisning til terrortruselen. Et demokrati kan ikke oppgi sitt demokratiske og frihetlige fundament for å bekjempe fenomener vi misliker.
Å kunne gå på gaten eller i skogen uten at noen i ettertid skal kunne spore hva du har foretatt deg og når, bør anses som en selvfølge i et fritt samfunn. Vi lever i en tid hvor elektronisk kommunikasjon og Internett-bruk er en vesentlig og stadig mer nødvendig del av den arena borgerne beveger seg på. Da vil et generelt innsyn i enkeltindividets alle elektroniske bevegelser, med generell sporbarhet, bety en overvåkning av dagliglivet som alltid vil være uforenlig med det enkelte menneskes rett til å ha sitt privatliv i fred. Ingen kriminalitetsbekjempelse kan rettferdiggjøre dette. Å motvirke kriminalitet er en av samfunnets oppgaver. Det er imidlertid viktig at det skjer med midler som unngår å ødelegge de verdier vil forutsetningsvis er enige om viktigheten av å verne.
