Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste
(overvåkingsinstruksen)
Fastsatt ved kgl. resolusjon av 25. november 1977 i medhold av lov av 13. mars 1936 om politiet §§ 3 og 8.
Kapittel I: Overvåkingstjenestens oppgaver
§ 1
Politiet overvåker rikets indre sikkerhet. Denne virksomheten legges til en egen organisert overvåkingstjeneste innen politiet og ledes av en åremålsansatt overvåkingssjef gjennom et sentralt politiorgan: Overvåkingssentralen. I landsdelene forestår landsdelssentralene overvåkingstjenesten under Overvåkingssentralen.
Nærmere bestemmelser om overvåkingstjenestens organisasjon og om den interne kompetansefordeling fastsettes særskilt.
§ 2
Overvåkingstjenesten har til oppgave å forebygge og motvirke alle forbrytelser i den utstrekning disse kan medføre fare for rikets sikkerhet, spesielt forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet (straffelovens kap. 8), mot statsforfatningen og statsoverhodet (straffelovens kap. 9), mot den offentlige myndighet (straffelovens kap. 12), mot den alminnelige orden og fred (straffelovens kap. 13), allmennfarlige forbrytelser (straffelovens kap. 14) og straffbare handlinger etter lov av 29. april 1899 om enerett for staten til befordring av meddelelser ved hjelp av telegraflinjer o.l. anlegg, jfr. tilleggslov av 24. juli 1914, etter lov av 18. august 1914 om forsvarshemmeligheter og lov av 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak, samt annen virksomhet som går ut på etterretningsvirksomhet, infiltrasjon, sabotasje og attentater m.v. som kan medføre fare for rikets sikkerhet.
§ 3
Overvåkingssentralen skal:
a) til enhver tid holde Justisdepartementet underrettet om alle forhold av betydning for rikets indre sikkerhet
b) innenfor rammen av lov og overordnet instruks lede og samordne overvåkingstjenesten i hele landet ved bl.a. å gi generelle og spesielle direktiver for utførelsen av tjenesten og prioriteringen av oppgavene, å gi informasjon, veiledning og hjelp til den regionale og lokale overvåkingstjeneste og å medvirke ved etterforskningen av straffbare handlinger som nevnt i § 2
c) samarbeide med den militære sikkerhets- og etterretningstjeneste og gi militære myndigheter opplysninger om forhold av betydning for den militære sikkerhet og beredskap
d) gi bistand og råd ved gjennomføring av sikkerhetstiltak i statsadministrasjonen, jernbane, post-, telegraf- og kommunikasjonsvesenet forøvrig, handelsflåten, luftfarten, elektrisitetsvesenet og offentlige og private industrier av betydning for rikets sikkerhet og beredskap, og treffe særlige tiltak for å kartlegge og hindre handlinger på disse områder som nevnt i § 2
e) gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser
f) virke som sentral rådgiver og varslingsinstans og yte etterforskningsbistand i forbindelse med sabotasje- og terrorhandlinger
g) opprette og holde kontakt med andre lands politimyndigheter, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
h) opprette, vedlikeholde og sanere landsomfattende arkiver og registrere som nevnt i § 5, jfr. § 4 annet ledd
i) forestå utdannelsen av overvåkingstjenestens personell.
Kapittel II: Innhenting og oppbevaring av opplysninger
§ 4
Overvåkingstjenesten skal innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som nevnt i § 2. I samarbeid med den sentrale fremmedkontrollmyndighet og fremmedkontrolltjenesten for øvrig skal det legges vekt på kontrollen med tilreisende og fastboende utlendinger.
Opplysninger som er innhentet i medhold av første ledd, eller i forbindelse med personkontrolltjenesten og som er relevante i henhold til gjeldende bestemmelser for denne tjenesten, kan registreres og oppbevares dersom det antas at opplysningene kan få betydning senere.
Medlemskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomhet kan ikke i seg selv danne grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger.
§ 5
De opplysninger som innhentes av overvåkingstjenesten skal systematisk ordnes i eget arkiv som skal være betryggende sikret og utilgjengelig for andre enn overvåkingstjenestens egne embets- og tjenestemenn og dem som Kongen har satt til å utføre kontroll og tilsyn med overvåkingstjenesten.
Arkivet må stadig kritisk gjennomgåes med sikte på sanering og makulering av uaktuelle overvåkingssaker.
I tilfelle av krigshandlinger og lignende forhold som medfører at arkiv og registre ikke lenger kan evakueres, skal alt overvåkingsmateriale straks tilintetgjøres.
Kapittel III: Bruk av opplysninger, taushetsplikt
§ 6
For å forebygge eller oppklare straffbare handlinger kan overvåkingssjefen eller politimester uavhengig av taushetsplikten, jfr. § 8, gi opplysninger til politimenn som ikke er i overvåkingstjenesten.
Til annen offentlig myndighet og til private kan overvåkingstjenesten gi opplysninger som er nødvendige for å avverge en aktuell fare for rikets sikkerhet eller noens liv, helbred, frihet eller eiendom. Opplysningene må begrenses til det som er nødvendig for å avverge faren.
I slike tilfelle som nevnt i annet ledd bør spørsmålet om å gi varsel eller opplysning forelegges Overvåkingssentralen på forhånd hvis det er tid til det.
Ved meddelelse av opplysninger som nevnt i annet ledd må vedkommende gjøres oppmerksom på taushetsplikten og betydningen av at opplysningen behandles med diskresjon.
Det må alltid settes opp rapport eller notat om de uttalelser og opplysninger som overvåkingstjenesten har gitt.
Utover det som er nevnt i første og annet ledd, skal personopplysninger ikke gis verken til offentlig myndighet eller private uten at det foreligger hjemmel for det i de til enhver tid gjeldende bestemmelser om sikkerhetsundersøkelse av personell eller følger av de oppgaver overvåkingstjenesten har i henhold til denne instruks.
§ 7
Vitner og andre kilder må ikke gis opplysninger av overvåkingsmessig eller sikkerhetsmessig karakter uten i de tilfelle og i den utstrekning dette er helt nødvendig for å få opplysninger eller bistand. Hvis opplysninger eller bistand kan fås uten å gi overvåkingsmessige opplysninger, skal opplysninger i det hele tatt ikke gis.
Vitners og andre kilders anonymitet må sikres i den utstrekning det er mulig. Enhver tjenestemann som mottar opplysninger, må likevel føre oppgave over kildene og merke rapporter og notater slik at kildens identitet om nødvendig kan bringes på det rene. Slike oppgaver må oppbevares på særlig betryggende måte og slik at de hurtig kan tilintetgjøres.
§ 8
Enhver som er knyttet til overvåkingstjenesten, skal nøye instrueres om sin plikt til å iaktta streng taushet om hva han erfarer i tjenesten. Han skal gi skriftlig taushetsløfte etter fastsatt formular med erklæring om at han er gjort kjent med taushetsplikten og ansvaret (straffelovens § 121 og politiinstruksens § 34), og at taushetsplikten også gjelder overfor andre politimenn som ikke er i overvåkingstjenesten. Han skal forøvrig ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at uvedkommende får kjennskap til overvåkingstjenestens saker, arbeidsmetoder m.v.
Sikkerhetsgraderte dokumenter må aldri vedlegges alminnelige saker av noen art.
Om behandling av beskyttede dokumenter gjelder særskilt instruks (Sikkerhetsinstruksen) og de særbestemmelser som Overvåkingssentralen til enhver tid måtte fastsette.
Kapittel IV: Ikrafttreden
§ 9
Denne instruks trer i kraft 1. desember 1977. Fra samme dag oppheves Justisdepartementets instruks for politiets overvåkingstjeneste av 30. desember 1959.
***
[Instruksen fins som Vedlegg 1. til St. mld. nr. 18 (1980-81) Om visse spørsmål innenfor overvåkings- og sikkerhetstjenesten.]
|
