Lederartikkel i
Moss Dagblad 3. mai 2002:
Svar dem, Dørum!
av Ernst Rolf
Jaja, så ble de vel overvåket, da. Og hva så? Slik er det lett å tenke for dem som har fulgt med debatten etter at Lund-kommisjonens avga sin innstilling i 1996. Dessuten hadde de kanskje ikke helt rent mel i posen heller...?
Spørsmålet er: Hvem har egentlig det? På den radikale kulturlunsjen som RV og SV arrangerte på Lysthuset 1. mai sto overvåking i sentrum, omtalt av både Rune Pedersen (RV) og NKP-veteran Åge Fjell, en mann hvis arbeid og innsats her i byen på alle måter kvalifiserer til betegnelsen hedersmann.
Begge ble nitid overvåket i årevis. Begge kan fortelle merkelige, Kafka-liknende historier fra sine mapper, det vil si den delen av overvåkningspolitiets (POT) mapper de har fått tilgang til.
Er det virkelig så ille som de sier? Vi tar ett eksempel, fortalt av Åge Fjell: En av hans venner i Fredrikstad fikk plutselig en politimann i POT som nabo. Denne naboen fikk også, på en mystisk måte, ervervet tilleggsgrunn, slik at han hadde fullt innsyn til sin kommunist-nabo. Fra sin utkikkspost registrerte politimannen mystiske ting som når gardiner gikk opp og ned, og hvem som kom og gikk. Dette skjedde med tusenvis av personer på venstresida i Norge, og Arbeiderpartiet var ikke snauere enn at de gjerne gikk POT til hånde i det halsstarrige arbeidet med å kartlegge folks privatliv.
Rettferdig harme skal man lytte til. Det er åpenbart at man blir sint og skyter rygg når man, som Åge Fjell har opplevet, får sin telefon ulovlig avlyttet i årevis. Selv om Fjell ikke kan dokumentere det med tall, er det også på det rene at han, og mange med ham, har hatt yrkesmessige ulemper av å ha blitt overvåket. Når Fjell opplever å få en "erstatning" på 30.000 kroner, tilsvarende en god månedslønn, for tort og svie han er påført, er det for en hån å regne.
De ulovlig politisk overvåkede har sendt et brev til justisminister Odd Einar Dørum, der de tar opp problemer som mange har knyttet til denne virksomheten, blant annet fordi mange er langt opp i årene og føler en maktesløshet overfor systemet. Dørum har ikke svart. Når den samme justisminister, på selvsamme 1. mai, står i Moss og snakker om å løfte i flokk og ha respekt for lovverket, klinger det hult når han ikke en gang svarer på slike henvendelser. Vårt råd til Dørum er å ta en skikkelig oppvask på eget kjøkken.
