Hardanger Folkeblad 3. mai 2002 (leder):
Revolusjonære samfunnsstøtter
På 1960- og -70-talet var de røde revolusjonære og «farlige», med et brennende engasjement. Rødfargen anno 2002 er forsatt ekte, det samme er et samfunnsengasjement ut over det vanlige, men i dag er nok «samfunnets støtter» mer dekkende som fellesnevner for mange venstreradikale som ble overvåket lovlig og ulovlig gjennom utrolig mange år.
I Odda var Vidar Våde og Terje Kollbotn blant de mest profilerte på venstresiden. Våde er tilkjent erstatning fra staten på 30 000 kroner for ulovlig overvåking gjennom tre tiår. Kollbotn venter på et svar lovet innen 1. juni. Han utelukker ikke at saken kan ende med sivilt søksmål mot staten. Våde uttalte i HF nylig at han er glad over at ulovlighetene er erkjent, men han kommer til å klage, da han mener erstatningen bør utvides.
Erstatningen en viktig understreking og erkjennelse av at det er begått feilgrep og overgrep. For det er et overgrep at enkeltpersoners politiske engasjement og privatliv blir systematisk overvåket og kartlagt. Vi synes Våde har et godt argument når han påpeker at erstatningssummen på 30 000 kroner bør økes, gjerne påplusses en null. Det bør rett og slett ikke være tilnærmet gratis å overvåke folk uten lovlig grunn.
Overvåkningen av venstreradikale etterlater mange spørsmål. Blant annet er det uklart hva som er lovlig og hva som er ulovlig overvåking, og når lovlig overvåking går over til å bli ulovlig. I dag virker den mangeårige overvåkingen som har funnet sted, både meningsløs og opprørende, og i ettertid til dels komisk. Den som først har markert seg som overvåkingsaktuell har tydeligvis fått alt overvåket, inkludert rene banaliteter. Har en først havnet på lista, så ser det ut til at mye skal til for å bli fjernet fra den. Men overvåkings-mappene eksisterer og Innsynsloven åpner for at de som er blitt overvåket med visse begrensninger kan bli kjent med innholdet.
I dag er det lett å ta avstand fra overvåkningen som bevislig har skjedd. Anno 2002 er det en behagelig holdning å konstatere at tidene, og det politiske klimaet, har endret seg mye i løpet av en generasjon. Et velkjent argument for overvåking er at det skulle bare mangle om ikke samfunnet holdt seg orientert om personer som hadde væpnet revolusjon som mål.
«Ja til organisasjonsfrihet - nei til politisk overvaking» var blant hovedparolene i årets 1. mai-tog. Kvelden før ble landets første lokallag av Organisasjon mot Politisk Overvaking (OPO) dannet, med elleve personer som medlemmer. Terje Kollbotn i interimstyret tror det er relistisk å få hundre lokale medlemmer. Fra før har LO i Odda og Omland opprettet et hjelpefond. Det vil det trolig bli behov for, mye tyder på at det går mot rettslige oppgjør i kjølevannet av de såkalte mappesakene.
Rettslig prøving av mappesakene og av retten til erstatninger kan gi mange interessante svar på spørsmål om prinsipper for iversettelse av overvåking, metoder og omfang, og trolig vil det komme på bordet en del ubehagelige svar.
