av Erling Folkvord
Det er snart to år siden Stortinget vedtok ny lov rettet mot finansiering av terrorhandlinger. Justisminister Dørum fikk loven vedtatt uten å klargjøre hva terror og terrorhandling egentlig betyr. Det trengs derfor opprydding i flere begreper. Både mediefolk og politikere bruker i dag ord som terror og rikets sikkerhet slik at debatten blir meningsløs eller uforståelig.
OPO gir sitt bidrag til opprydding bl.a. gjennom høringsuttalelsen til utredningen Om rikets sikkerhet.
De fleste handlinger som fyller rimelige kriterier for å bli kalt terrorisme, utøves i dag av stater. Det omfatter alt fra likvidering av enkeltpersoner til kampanjepregete overgrep mot sivilbefolkning som begås bl.a. av stater som USA, Israel, Russland og Tyrkia.
Likevel bruker norsk antiterrorlov et terrorbegrep som utelukker statsterrorismen. Og ikke bare det: Etter amerikansk ønske er straffelovens § 147 b formulert slik at den ved en gitt anledning kan brukes til å straffe personer som samler inn penger til helsearbeid blant palestinere eller et annet folk som slåss mot okkupasjon. Dette er uholdbart hvis Norge skal kalles en rettsstat. Straffelovens §§ 147 a og b bør oppheves.
Bekjempelsen av terrorisme blir vanskeliggjort fordi USA bruker betegnelsen "kampen mot terror" som navn på sin verdensomspennende politiske og militære kampanje for å nedkjempe det som hindrer amerikansk globalt overherredømme.
Heller ikke FN har laget en definisjon av terror som er allment godtatt. Om en skulle utvikle en slik allmenn definisjon, kunne en bruke noe av det Jan Oscar Engene skrev for 10 år siden i studien Europeisk terrorisme: Vold, stat og legitimitet (note). Han sier at terror er:
"en kalkulert frambringelse av frykt for skade eller død hos en gruppe, frambrakt av bruk eller trussel om bruk av vold."
Dette omfatter all terror, uavhengig av formål, både statlig og ikke-statlig.
I en nylig offentliggjorte rapporten Kriminalitet i Oslo og finansiering av internasjonal terror sier Etterretningsseksjonen i Oslo politidistrikt at "terrorisme er et ladet begrep, som ofte er avhengig av øynene som ser og hvem som har makt til å definere. 'Den enes terrorist er den andres frigjøringsforkjemper,' sies det, og Norge har selv erfaringer med illegalt arbeid under tysk okkupasjon under annen verdenskrig, som på det tidspunkt nok ville bli kategorisert som terror, men som i dag hedres som motstandskamper."
Justisminister Dørum viste dessverre ikke en slik innsikt i terrorbegrepet da han formulerte gjeldende lov.
På de terroristlistene som er utarbeidet for USAs regjering, finner vi derimot bevegelser som driver legitim politisk aktivitet. Noen har formål som er beslektet med den norske motstandsbevegelsen i årene 1940-45. Et ferskt eksempel viser hva dette fører til: En kurdisk musiker, bosatt i Sverige, ble nylig arrestert ved innreise til Canada fordi myndighetene mente at formålet med Canada-besøket var å samle inn penger til KADEK (Kongressen for demokrati og frihet i Kurdistan) som står på USAs terroristliste.
Så lenge §§ 147 a og b opprettholdes, kan det samme skje i Norge.
Note: Jan Oscar Engene: Europeisk terrorisme: Vold, stat legitimitet (Oslo: Tano 1994). Side 29.
|
