Organisasjonen mot
politisk overvåking

Hjemmeside

Organisasjon

Historie

Innsyn

Pressemeldinger

Artikler

Hva inneholder mappene?

Dokumenter

Nyheter om OPO

Lenker

Aktuelt

Teknologi og overvåking

Trenger vi
en permanent innsynslov?

Innlegg fra Åge Fjell
på åpent debattmøte om innsynsloven 23. oktober 2002

Jeg vil forsøke å gjøre meg til talsmann for en liten, men i denne sammenheng stor gruppe mennesker som er i ekstrem tidsnød i overvåkingssammenheng. Vi fra 75 år og oppover som går på gravens rand og som vil se mappene mens vi ennå lever og som vil ha mulighet til å oppleve et korrekt rettsoppgjør.

Sjøl har vært medlem av Norges Kommunistiske Parti i over 57 år - siden 1945 - og under krigen ble jeg dømt i tysk krigsrett og sendt til tukthus i Tyskland.

Vi i NKP har i hele vårt liv arbeidet åpent for fred, rettferd, likhet og trygghet for alle mennesker. Under krigen forhandlet NKP og Arbeiderpartiet og var enige om å fremme sosialismen i Norge uten væpna revolusjon - og dette har siden vært vår politikk. Vi så allerede ved dannelsen av Nato at dette var en organisasjon for å bevare utbyttingsystemet og USAs økonomiske interesser, - og slett ikke for å forsvare framskritt og demokrati. Dette ser vi - og flere enn oss - enda tydeligere i dag.

Fordi vi ønsket også et økonomisk demokrati og en sjølstendig norsk forsvarspolitikk, havnet vi i POTs - i CIAs norske meningsfilials - arkiver. Når ledende høyresosialdemokrater etter Gerhardsens beryktede Kråkerøy-tale forserte dette, var det for å skvise ut det økende antallet kommunistiske tillitsmenn i fagbevegelsen og sikre LO som ei økonomisk mjølkeku for Arbeiderpartiet.

For den reelle makteliten i Norge skulle POT-registeret brukes for interneringsleire i krisesituasjoner.

Jeg skal ikke komme inn på alle de tåpeligheter og overgrep vi har måttet tåle, men minne om at under krigen var det så vidt jeg vet ikke et eneste NKP eller NKU-medlem som gikk inn i NS. Jeg vil også minne om at intet annet norsk parti hadde så mange falne i kampen mot de tyske okkupantene - og at i etterkrigstida - er ikke et eneste organisert NKP-medlem blitt anmeldt og dømt for landssvik.

----------------------

Da organisasjonen OPO for nær et år siden ble stiftet - ble det reist 4 presserende krav:

  • Sterk forsering av innsynene
  • Statlig støtte til advokathjelp
  • En uforbeholden unnskyldning for overgrepene
  • Anstendige erstatninger

I tillegg krevde konstituerende generalforsamling:

  • Lettere tilgang til slektningers mapper
  • Og at innsynsloven gjøres permanent

- som altså er dagens hovedtema.

Dette var meget beskjedne krav sett i forhold til at det gjelder noen av de største krenkingene av menneskerettigheter i Norges nyere historie.

Så opplever vi at vår justisminister Odd Einar Dørums departement saboterer saken og først gir oss et utvannet svar 14. juni, nær 5 måneder etter vår henvendelse, der kravene i meget liten grad blir imøtekommet, - og vi må konstatere:

  • Gamle forurettede og nå ofte ubehjelpelige mennesker skal ikke få mulighet til rask og gratis advokathjelp ved å få opprettet et eget kontor, slik OPO har foreslått. Ettersom det er den norske stat som er hovedansvarlig for den kriminelle overvåkinga, er det høyst umoralsk at departementet søker å unndra seg å hjelpe sine ofre. Det skorter ikke på penger, for mens de fleste etater overskrider bevilgningene, er bevilgede millionbeløp til erstatninger til POT-ofre ført til bake år for år.
  • Beklagelsen har ikke fått den publisitet det er behov for, og fortsatt mottar, la oss kalle det, våre mobbeofre sine groteske mapper uten den minste form for unnskyldning. Man skal bare ta til takke. Hvorfor er ikke Innsynsutvalget så anstendige at en unnskyldning følger det tilsendte mappa? Hadde det vært oppriktig vilje til å rydde opp - skulle sjølsagt de enkelte uskyldige - automatisk fått en forespørsel om de ønsket å få sin mappe tilsendt før den ble makulert.
  • Og sist: De minimale erstatningsbeløpene finner justisministeren ingen grunn til å forsøke å få hevet.

Justisminister Dørum som ofte framtrer på TV-skjermen vil ikke ta seg tid til personlig å drøfte disse menneskerettinghetsbruddene med de rammede. Trass hans beklagelse tolker jeg hans opptreden som om han overhodet ikke er interessert at de ulovlig overvåkede gis sin oppreisning mens de lever.

Denne mangelen på imøtekommenhet aktualiserer spørsmålet om vi ikke har vært for dumsnille, og at det nå snarest bør reises krav om straffeforfølgelse mot de politisk ansvarlige for ulovlighetene, først og framst mot høyrefløya i Arbeiderpartiet der Haakon Lie og Einar Gerhardsen spilte ynkelige roller, og mot de tystere og polititjenestemenn som med nidkjærhet har deltatt i svineriet.

I samråd med andre som er blitt utsatt for kriminelle handlinger, reiser jeg forslag om at OPOs styre, etter konsultasjon med rettseksperter, skal kreve de som har begått ulovlighetene straffet.

Hele den internasjonale klassekampen viser behovet for en permanent innsynslov, men en slik vil bli lite til nytte om ikke det statueres eksempler ved at tidligere ansvarlige for slikt idømmes fengselstraff.

Til slutt: Noen på venstresida unnlater å søke innsyn, fordi de mener at det hele bare er humbug.

I slutten av 70-åra, etter at personalsjef Hole ved Norsk Hydro avslørte at det pågikk politisk overvåkning, sendte NKPs sentralstyre en protest mot den systematiske overvåkinga til justisminister Inger Louise Valle.

Ved svarbrevet hennes lå en erklæring fra Kontrollutvalget der det blant annet het: "... 35% av NKPs stortingskandidater er ikke i POTS register. Det betyr at det ikke er noen systematisk registrering. ... noen få var bare registrert som NKP-medlemmer, men ellers var de registrerte opplysningene av en slik karakter at de også uten medlemskap hører hjemme i registeret." (!)

Og jeg gjentar denne setningen.

Her sies det i all offentlighet at over halvparten av NKPs stortingslistekandidater bedriver ulovligheter. Slik er det ikke å undres over at godtroende medborgere ikke turde ha noe med kommunister å gjøre. Ennå i dag ser vi i alle leire denne feigheten, der ingen tør ta NKPere i forsvar av redsel for sjøl å bli mistenkt for å ha kommunistsympatier. På lokalplan hender den enkelte tas i forsvar, men aldri at NKP- ere generelt gis et minimum av heder.

Nå etter at en lang rekke eldre klassekjempere har fått sine mapper utlevert, og det ikke finns et eneste dokument som viser landsforrædersk holdning, kunne man tro at skeptikerne har hatt rett i sine mistanker om ubekvem sladding. Det har de sjølsagt ikke.

Sannheten er at den såkalte Kontrollkomiteens utsagn også var en gedigen løgn for berettige overvåking, - og for å skade et lovlig, men ubekvemt parti og dettes medlemmer.

Dette må et rettslig etterspill. Forbrytelse skal ikke lønne seg.

Forslag til OPOs styre:

Styret i Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO) bes med dette å konsultere rettsekspertise, og be riksadvokaten reise tiltale mot de politisk ansvarlige for den kriminelle politiske overvåkinga, og mot de tystere og polititjenestemenn som i særlig grad har medvirket til denne.

Organisasjonen mot politisk overvåking
Postboks 628 Sentrum, 0106 Oslo