 |
Organisasjonen mot
|
Hjemmeside |
Organisasjon |
Historie |
Innsyn |
Pressemeldinger |
Artikler |
Hva inneholder mappene? |
Dokumenter |
Nyheter om OPO |
Lenker |
Aktuelt |
Teknologi og overvåking |
Trenger vi
|
|
Innlegg fra OPO ved Wenche Blomberg I OPO mener vi tida er moden for at spørsmålet om en permanent innsynslov blir tatt opp til debatt og nærmere utgreiing. Det er flere grunner til det, jeg skal nevne tre. 1) Staten skal i prinsippet være borgernes redskap og bør ikke holde sine aktiviteter skjult. Det foregikk en statlig overvåking i stort omfang i årevis uten at noen som helst kontrollorganer var oppretta. Da kritikken kom, fikk vi et kontrollutvalg. De fant aldri noe å bemerke. Det er dokumentert til overmål at et slikt system, der staten skal kontrollere seg sjøl, ikke virker. Dette har mange tusen borgere måttet betale dyrt for. Det nye EOS-utvalget gir heller ikke noe reeelt innsyn (jfr Dagbladets kronikk 1. oktober 2002), selv om de kan ha oppdaget enkelte overtramp. 2) En permanent innsynslov vil påvirke edruelighetsnivået i de organene som forestår overvåkingen, når de må regne med at det seinere kan bli gitt innsyn. En ordning med regelmessig nedgradering behøver ikke komme i konflikt med behovet for skjerming under pågående etterforsking. Alle begriper at det vil være nødvendig med diskresjon om man jakter på virkelige terrorister og spioner. Men aktivitetene skal ikke kunne skjules for borgerne i generasjoner eller århundrer. Det gir signal om at det er ugler i mosen. 3) I tida som er gått siden Innsynsloven trådte i kraft, har vi sett at ønsket om innsyn brer seg langsomt utover etterhvert som mappeinnhold blir kjent. Det tar tid for den enkelte å komme til en beslutning om å gå tilbake i sitt liv og be om innsyn. Det tar også tid før alle miljøer og grupper som har vært overvåket, blir klar over dette og setter seg i bevegelse. Det har vi fått anskueliggjort nå nylig i forbindelse med overvåkinga av samer. Nytt innhold som blir kjent på denne måten, får flere til å søke, og flere ulovligheter avdekkes. Vi mener altså at en åpen og demokratisk kontroll, en permanent innsynslov, som hjemler regelmessig nedgradering, må opp på den politiske dagsordenen. Med en smule politisk mot og fantasi, går det an å starte en utredningsprosess. Det kan gå an å si: Vi åpner litt her og setter noen uavhengige, edruelige eksperter til å gjennomgå dette og komme med en utredning. Hva ville nasjonen tape på det? (Og uansett er det et minimumskrav at fristen for å kreve innsyn som utløper ved nyttår, blir forlenget med minst to år.) I tillegg til dette vil vi legge vekt på en annen side ved saken. Begrensningene i den nåværende Innsynsloven er så omfattende at det aldri vil bli politisk ro om saken. Det er sånn at ingen opplysninger noengang skal ut av mappene hvis de kan tenkes å berøre rikets sikkerhet, forholdet til andre land (dvs andre overvåkingstjenester), avslører tjenestemenns identitet osv. Hvis det foreligger opplysninger i noen mapper som involverer utenlandske overvåkings-tjenester som CIA og Mossad, blir det ikke gitt innsyn. Altfor mange skjeletter blir liggende i skapene. Det skaper både et alvorlig rettssikkerhetsproblem og svikt i statens demokratiske troverdighet når vi f.eks. vet at børsing med norske personopplysninger på det internasjonale overvåkingsmarkedet har foregått og sannsynligvis stadig foregår (jfr. Lundkommisjonens rapport). Det vil si at for å få opplysninger utenfra, må man også ha noe å bytte med: nemlig opplysninger om norske borgere. For å sette det på spissen - og det er visst nødvendig - så har Stortinget her gitt en beskyttelse av ulovligheter. De som har begått ulovlighetene, blir aldri trukket til ansvar. Ting blir ikke avdekket på grunn av disse begrensningene. Ulovlig innhentede opplysninger kan ha blitt utvekslet med fremmede tjenester - f.eks om solidaritetsarbeid med palestinerne, med de konsekvensene det kan ha hatt. Jeg skulle like å høre om justiskomiteen og justisministeren faktisk mener at norske borgere aldri skal få vite sannheten om slike ting, hverken i denne eller neste generasjon eller tredje generasjon, hvis overvåkingsarkivene heller ikke avleveres til arkivverket som annet offentlig materiale. Disse begrensningene må revurderes i samband med en permanent nedgraderingsordning, som jeg mener må komme. Tilleggspunkter: Offentlig beklagelse. Det er allminnelig enighet om at det er begått ulovligheter fra statens side og at dette har rammet svært mange mennesker. Andre grupper som har vært utsatt for statlige overgrep, har fått sine offentlige unnskyldninger. Vi mener at regjeringen må beklage dette i Stortinget. Møte med Justisministeren. OPO har siden januar bedt om å få møte statsråden, men har bare rent huet i veggen. Det forteller noe om justisministerens prioriteringer. Vi er ikke like viktige å snakke med som folk som er bitt av farlige hunder. Vi har mange ting å ta opp med ham personlig. En permanent innsynslov med en nedgraderingsordning er en slik opplagt sak. Andre temaer er rettshjelps- og erstatningsordninger. Fri rettshjelp. Det er smålig at gamle NKP-medlemmer som har vært utsatt for år av forfølgelse, ikke kan innrømmes den økonomiske støtten som trengs til advokathjelp. Det opprører meg og det bør opprøre alle. |
|
Organisasjonen mot politisk overvåking |
|
|