Leder i
Dagbladet 9. januar 2004
Urent trav
Det begynner å avtegne seg et bilde av urent trav i forbindelse med etterforskningen og siktelsene mot mulla Krekar. Aftenpostens reportasje i går om møtevirksomhetene, til dels hemmelige, mellom ulike ledere i politi og påtalemyndighet på den ene siden og representanter for byråkrati og politisk ledelse i Justisdepartementet på denandre, forteller om en sammenblanding av jus og politikk som det er grunn til å advare mot. Det hele blir desto merbetenkelig fordi det tilsynelatende også er blitt utøvdpåtrykk fra den amerikanske ambassaden.
Aftenpostens reportasje er godt belagt med muntlige kilder, men det vil åpenbart bli vanskelig å finne spor etter noe politisk press i det som måtte være nedfelt i skrift. Den politiske hensikten med møtevirksomheten er naturligvis å etterlate et inntrykk av at det er ønskelig at "det skjer noe" i saken. Men ingen av de involverte oppfatter det som press når de uttaler seg offentlig.
Det er også påfallende at statsadvokat Lasse Qvigstad ble tatt av saken i februar i fjor. Det er vanskelig å tro at det ikke har sammenheng med at han i en kronikk hadde redegjort for sin skepsis til Bush-administrasjonens tiltak i kampen mot terror.
Det er selvsagt naturlig at det skjer uformelle overføringer av informasjon mellom det politiske feltet og politi og påtalemyndighet, selv om det prinsipielt skal være skott mellom dem. Vi antar at politiets kilder i saker av stor betydning er mange, og at det også kan være fremmede makter.Det er en naturlig følge av at vi lever i en globalisert virkelighet, og at andre har bedre etterretning enn vi. Men da er det viktig at både politi og påtalemyndighet er aktpågivne og ikke lar seg presse. Hvis politi og påtalemyndighet ikke er påpasselige her, kan de komme ut på ville veier, noe ikke minst Lund-kommisjonen viste.
Krekar-saken kan åpenbart ha noe med landets sikkerhet å gjøre, og både påtalemyndighet og politiske myndigheter har selvsagt en sterk tilskyndelse til å være spesielt på vakt i slike saker. Men det er også viktig at myndighetene ikke går på akkord med rettssikkerheten og de reglene som skal ivareta den. Det er ikke bare domstolenes oppgave å sikre dette, slik de har gjort så langt i Krekar-saken.
Flere artikler her
