Hvorfor røyke de grå menn
ut av sine frakker?

Begrepet de grå menn:

Jeg tenker her på ulike kategorier grå menn, i ulike frakker. De mennene jeg er opptatt av å røyke ut, er menn (og kvinner) som har deltatt i en ulovlig overvåking av minimum 100.000-200.000 norske statsborgere over en periode fra 1949 og frem til i dag!

Menn (og kvinner) som gjennom sin ulovlige informantvirksomhet på ulikt nivå, har kriminalisert politisk aktivitet som stilte/stiller spørsmålstegn ved den til enhver tid etablerte politikk og ideologi.

Menn (og kvinner) som gjennom sitt virke har undergravd demokratiet og den frie tanke i Norge. Menn (og kvinner) som gjennom sitt virke har ødelagt mange personer og gode initiativ.

Hva menes med å røyke dem ut?

Jeg tenker her på en stadfesting i all offentlighet at informantvirksomheten var KRIMINELL - og snu på hodet en oppfatning det etablerte samfunnet har hatt i mange år. Jeg tenker på kartlegging av konsekvensene av denne kriminalisering av annerledestenkende på ulike samfunnsområder. Jeg tenker på bevisstgjøring i forhold til hva denne informantvirksomheten har skapt av ringvirkninger når det gjelder holdninger i oss alle.

Hvorfor røyke dem ut?

Fordi overvåkingen forsetter: Mange fra venstresida har en illusjon om at nå er denne overvåkningen av ideer, tanker og organsiasjonsvirksomhet som ikke representerer «mainstream» forbi! Dette er ikke tilfelle - verken i forhold til fortiden, nåtiden eller fremtiden.

Dette uttrykkes i:

• Forslaget til antiterrorlover- den nye «heksejakten»
• Justisminister Dørums holdninger. På globaliseringskonferansen i Oslo i november 2002, var Dørum innleder på et av seminarene. På et konkret spørsmål om utvidet innsyn, svarte han dette (fritt sitert): - Om jeg skal arbeide for utvidet innsyn, måtte det være i forhold til Stasiarkivene, slik at vi fikk oversikt på alle disse som har leflet med politisk samarbeid med fiendlige stater! Når det gjaldt NKP, var mye av overvåkningen berettiget, da alle visste at NKP var gjennomfinansiert av USSR. (Han refererte til M.G Knutsen). Personlig baserer jeg mitt politiske virke på filosofen Skjervheim - og de som ikke forstår denne filosofens storhet var enten ? (husker ikke hvilket ord han brukte) eller kommunist!
• Arbeiderpartiets nylige hedring av Håkon Lie
• Mangel på en offentlig beklagelse fra A-partiet, LO, regjeringen og andre ansvarlige organer.
• Flere gallupundersøkelser, der folk i Norge uttrykker at de ønsker skjerpet overvåkning

To mapper

Noen eksempler på hva som ble kriminalisert, ut fra «mine mapper». Å røyke ut de grå menn (og kvinner) har noe å gjøre med sår som bør få anledning til å gro! Jeg har mottatt min mappe (ca 30 sider) og min avdøde fars mappe (ca 35 sider). Jeg ramser kort opp noen saker fra min mappe:

• I 1965- da var jeg 15 år, rapporteres det at jeg var på en internasjonal barne- og ungdomsleir i Tsjekkia. For meg var det å delta på slike leirer, der jeg traff ungdom fra alle verdens hjørner, svært verdifullt , og utviklet min forståelse for at verden er mangfoldig. Jeg forsto at fargede var mennesker som oss - i 1965 var dette en radikal tanke! Jeg var den første i min bekjentskapskrets som hadde møtt og tatt en afrikaner i handa.
• I 1968 rapporteres det at jeg søkte om å få sette opp en plakat om et solidaritets-møte for Vietnam. I lange perioder var jeg den eneste på skolen som sto frem og forsvarte Vietnams rett til selvstendighet mot USA sin aggresjon.
• I 1969 rapporteres det at jeg tok artium. Jeg var den første i min familie som gjorde det, så sånn sett var det jo en begivenhet?
• I 1971 rapporteres det at jeg sto på stand på Møllenberg. Dette var for å stoppe motorvegbyggingen (Vegplan2) over Bakklandet og Møllenberg. Jeg blir rasende når jeg tenker på at noen av de som kriminaliserte denne virksomheten, nå sprader med struttende mager over Bakklandet og Møllenberg og stolt viser frem hva TRONDHEIM har klart å bevare.
• I 1973 rapporteres det at jeg var med på stiftelsesmøte for AKP(ML) - 300 stk var til stede på et åpent møte i Folkets Hus for å stifte et lovlig parti. Informanten skriver i dokumentet at det var vanskelig å få oversikt over hvem som var der (han kjente tydeligvis flere). Han sier: «En annen ting jeg savner er et fotoarkiv eller noe som likner et "forbryteralbum", over alle de vi kjenner og har bilder av.»
• I 1975 rapporteres det at jeg gifter meg og at jeg beholder mitt pikenavn!

Om min mappe er ikke annet å si enn at de sakene jeg ble overvåket for, er saker som er spiselige i dag (Bakklandet, flerkulturelt, å beholde sitt pikenavn, at USA burde holdt seg borte fra Vietnam) Over en 10 års periode ble virksomhet rundt disse sakene kriminalisert, fordi de ikke representerte «mainstream».

Fra min fars mappe:

• I 1949 rapporteres det om en studiereise for Jernbaneforbundets medlemmer til Polen, Tsjekkia og Ungarn. Arrangør var Järnvägsmännenes reskomite!
• (I årene i mellom her, fra 1949-1961, fikk min familie høre mange eksempler på hvordan faren min ble forfulgt av de grå menn i hatt og frakk - men i mappen hans finnes ingenting?)
• I 1961 drar en delegasjon fra Jernbaneforbundet i Trondheim til Ungarn. Dette var tydeligvis mot LO-ledelsens ønsker - reisa ble trenert i 6 uker fra LO-ledelsens side!
• I 1962 rapportres det at faren min er med i et utvalg som har engasjert seg i kampen mot Fellesmarkedet (EU).
• 1. mai 1962 rapporteres det om kransenedlegging ved de falnes grav, Fritjof Holtes grav, Thornæsbautaen etc
• I 1964 kommer en rapport som nærmest fremstår som en kriminalstory. Det er i forbindelse med et vesttysk flåtebesøk. Man planla demonstrasjon mot at flåten hadde ulovlige atomvåpen ombord.
• 12.-13. februar 1966 rapporteres det at det er vanskelig å få valgt formann i NKP - da den tidligere formann ville bygge hus (vanlige problemstillinger også i dag)!
• 20. november 1967 rapporteres det at faren min laget et lysbildeoppsett som skulle på foredragsturne med bilder fra Kina og USSR.
• I 1968 rapporteres det om at NKP skal avholde årsmøte og det informeres om hvilke tog delegatene skal ta!
• 1968 rapporteres det at Harald Rusten oppholder seg i USSR for å opereres, for en krigsskade. Operasjonen blir utsatt.
• 1972 rapporteres det at NKP i vårsemesteret vil gå aktivt inn i motstandsarbeidet mot EF (EU). Kilden er sikker, står det!
• 1974 rapporteres det at faren min er død!

Om min fars mappe er å si:

Han var utsatt for både passiv og aktiv overvåking. Med passiv menes at det finnes en observasjonsmappe. Med aktiv overvåking menes: Man blir fotfulgt i flere døgn av menn i grå frakk og hatt. Om man er utsatt for aktiv overvåkning, innebærer dette at man overvåkes fordi det er fare for at man står i ledtog med en fremmed makt!?

Overvåkningen har tydelig vært aktivert fra miljøer som har kjennskap til NKP. NKP hadde kontor på Folkets Hus, og i svaret på erstatningssøknad, som forøvrig ble avvist, står følgende: "Utvalget er kjent med at lokaler som har vært benyttet av NKP til tider har vært avlyttet /.../ Møtet kan være avlyttet ved manuell metode (øre mot vegg eller annet)."

Konsekvenser

1) Hvilke politiske konsekvenser har disse eksemplene fått?

Generelt tror jeg at overvåkningen har hatt konsekvenser relatert både til åndsliv, politisk debatt, kunst og samfunnsutvikling. Jeg tror en viss vegring mot politisk engasjement og en redsel for meningsforskjeller har sammenheng med konsekvensene av overvåkningen.

Jeg tror meningsfeighet har sammenheng med dette! Man er forsiktig med å profilere standpunkter som ikke allerede er opptygd og vedtatt i massemedia.

Konsensussamfunnet

Gjennom en periode på 1950-60 tallet ble alle NKPere skviset og kriminalisert, og forsøkt frosset ut på arbeidsplasser og i organsiasjonslivet. I Trondheim har jeg hørt historier om at NKPeres hus ble forsøkt/og steinet. Det kostet å ha en annerledes politisk oppfatning.

På 70-tallet ble medlemmer av ml-bevegelsen utsatt for yrkesforbud. Man måtte for all del skjule sin politiske oppfatning, om man skulle få jobb.

Jeg har to eksempler.

• I 1975 fikk jeg jobb på EPA, som kassadame. Jeg måtte forsikre at jeg ikke var med i Kvinnefronten o.l.
• I 1983 fikk jeg jobb som klubbleder på en ungdomsklubb. Den jobben fikk jeg etter mange runder, der man krevde at jeg måtte slutte i Radio RV og slutte å spille gateteater. Dette nektet jeg .Tilslutt måtte jeg love at i en konfliktsituasjon mellom ungdommene og administrasjonen, måtte jeg støtte opp om administrasjonen! (Jeg kryssa fingrene under bordet og lovte dette.)

Men det slutter ikke der.

Jeg hører mange eksempler fra arbeidsplassene i dag, der det minste spørsmålstegn mot ledelsen fører til omplassering, forbigåelser og oppsigelser. Selv har jeg erfaringer fra slutten på 1990-tallet og fra i år på at det straffer seg å stille spørsmålstegn eller snakke ledelsen imot.

I Trondheim kommune er det pålagt taushetsplikt for alle på ledernivå (i denne setting er ledernivå et utvidet begrep). Taushetsplikten gjelder f.eks at man ikke kan kritisere Trondheim kommune offentlig!!! Demokratiet smuldrer fordi ingen tør utfordre regelverk etc. Denne kriminaliseringen preger oss og vår måte å tenke på.

VI AKSEPTERER AT DET REAGERES MED REPRIMANDER OM MAN TALER «ROMA MIDT I MOT» - GJENNOM MANGE TIÅR HAR KRIMINALISERINGEN AV ANNERLEDESTENKENDE FORMET OSS; SLIK AT «DE FORNUFTIGE, TAKTISKE ELLER AVRUNDEDE I KANTENE» SER RAMMENE MAN MÅ/BØR INNORDNE SEG.

Kriminaliseringen av den frie tanke har ført til en åndelig lobotomering. Samtaleemnene i Trondheim reduseres til om man har vært på IKEA eller noen av de andre nye, fantastiske supermarkedene eller ikke!

2) Et konservativt samfunn

Nye tanker og retninger vokser alltid frem fra de annerledestenkende, fra de som ikke følger «mainstream». I et samfunn der alle radikale handlinger og tanker ble kriminalisert, legger dette selvfølgelig et lokk på muligheten for å introdusere noe som ikke er akseptert som gangbar mynt.

I 1989 var jeg med og arrangerte den første TMV-festivalen i Trondheim. Der mønstret vi kultur fra alle verdensdeler. Det var omtrent første gang man fikk mulighet til å oppleve artister av stort format fra andre verdensdeler enn Europa og Nord-Europa i byen.

Unntak: solidaritetsarrangement for Vietnam og Sørlige Afrika etc, og kunstnere fra Øst-Europa. Disse arrangementene var pr. definisjon objekt for overvåkning og altså kriminalisert.

Hva har denne kriminaliseringen gjort med kunst og kulturuttrykket i Norge? Er det ikke slik at stort sett ett uttrykk en hver tid er a la mode, altså spiselig, verdt støtte og har livets rett? (I et tiår eller to har det vært ulike postmodernistiske uttrykk som har vært in.)

Se på vitenskapsfeltet: Er det ikke slik at forskningen som foregår i hovedsak er selvverifiserende - man slipper til kandidater som støtter opp om allerede eksisterende forkningsprosjekter og som henviser til bøker (teori) av allerede anerkjente og etablerte forskere (gjerne fra USA)?

Har ikke dette sammenheng med et samfunn der man er oppdradd til at konsensus er idealet og der «jatting» lønner seg? Fører ikke idealet om konsensus til at nye tanker ikke slipper til?

Vi kopierer retninger fra andre steder i verden - for i det hele tatt å få noe nytt her på berget.

3) De som utførte kriminelle handlinger, sitter i maktposisjoner

Min erfaringer er at de som «jatter med makta», er de som sitter i maktposisjoner i dag. En kan tenke seg at en del av disse, som maktens støttespillere (ofte med partibøkene i orden), opplevde og opplever mennesker som stiller spørsmålstegn som truende, arbeidssomme og irriterende - for makta og følgelig for seg selv. En kan tenke seg at en del av disse har vært aktive informanter i forhold til overvåkingspraksisen.

En kan tenke seg, at fordi de aldri er blitt stilt til ansvar for sine kriminelle handlinger som informanter, at de stadig ser det som sin «plikt» å beskytte makten og kriminalisere opposisjonelle. Kanskje ikke gjennom informantvirksomhet, men på andre vis!

Og - deres tankegods fra informantvirksomheten, hvordan har den avlet familiære tanker i omlandet ?

Jeg har eksempler fra Folkets Hus i Trondheim, der lederen for Sør-Trøndelag LO på en flåsete måte benekter at det har foregått overvåking på huset. Den samme mannen hadde partiboken i orden og var med i Ja til EF-bevegelsen i det tidsrom som min far ble kriminalisert for sin Nei til EU-virksomhet!

Disse informanter og de ideer de står for, har vært og er de bærende i vårt samfunn. Holdningsendringer skjer ikke før man har satt bjella på kua eller sauen! Fordi man kan anta at disse menneskene sitter i maktposisjoner, er det viktig - for demokratiet og den levende dialog - at deres informantvirksomhet kriminaliseres!

Hva må gjøres?

Prinsielt er jeg enig med Aslak Sira Myhre som sier: På individnivå er det liten tvil om at POT (Sipo) har utretta stor skade med sin politiske virksomhet, og at enhver som har fått avdekka at en sjøl og organisasjonsledd en har deltatt i, har vært overvåka over lang tid, har krav på erstatning og ikke minst unnskyldning fra den norske stat.

Erstatning:

Kravet om erstatning krever kamp. Til tross for at mappeutlevering i seg selv er en innrømmelse av at man har vært usatt for noe kriminelt fra overvåkningstjenestens side, må hver enkelt mappemottaker sørge for bevis og advokat etc. Det koster!

Offentlig unnskyldning:

Offentlig unnskyldning fra Arbeiderpartiet, A-bevegelsen og offentlige myndigheter etc er et must. Dette vet vi fra andre marginaliserte grupper som romanifolket, samene og krigsbarna. Uretten må beklages i det offentlige rom om luften skal renses!

Informantvirksomheten må kriminaliseres!

Dette er viktig om man skal sette bjella på kua, sauen eller katta. Jeg er ikke opptatt av å røyke ut hver enkelt informant med navn etc, men er opptatt av en bevisstgjøring i samfunnsmessig målestokk om at informantvirksomhet relatert til politiske meninger og legale organisasjoner er kriminell og fungerer til å kneble et demokratisk samfunn.

Jeg tror at noen av de tidliger informanter, om de har en viss selvrespekt , da vil beklage sin virksomhet.

Eks: Da Peder Martin Lysetøl vant saken sin, kom en tidligere arbeidsgiver (fra skolevesenet) og fortalte at han hadde informert politiet jevnlig om Lysestøls aktiviterer på arbeidsplassen. Han forsikret i samme åndedrag at han hadde ikke rapportert noe negativt! (En slags trøst?)

Om man ikke foretar en utrøyking av de grå menn, vil en kneblende og kriminaliserende grunnholdning vis a vis annerledestenkende mennesker og bevegelser, forsatt blomstre og ha vekstvilkår i dette landet.

LA HUNDRE BLOMSTER BLOMSTRE OG HUNDRE TANKERETNINGER STRIDES (Mao Tse Tung) er ikke et ideal det tilrettelegges for med et pennestrøk, som det Lundkommisjonens rapport respresenterer. Det må konkret oppfølging til!

Hjertlig Berit Rusten (Trondheim)
Scenekunstner og pedagog, med utgangspunkt i friteatergruppen Panter Tanter Production, styremedlem i OPO (Organisasjonen mot politisk overvåkning) og aktivist i Antikrigsnettverket i Trondheim.

Organisasjonen mot politisk overvåking
Postboks 628 Sentrum, 0106 Oslo