|
Tidligere statsminister Per Borten døde den 20. januar i år. Blant de sakene han vil bli husket for, er at han på 1960-tallet, mens den kalde krigen var på sitt råeste, påviste overvåking av lovlig politisk virksomhet, forhold som han som ansvarlig politiker ønsket å gjøre noe med. Et visjonært, redelig standpunkt og en modig handling.
Det skulle gå ca. tretti år fra Per Bortens første initiativ, til Stortinget omsider, den 1. februar 1994, oppnevnte en egen granskingskommisjon som fikk som mandat å granske Politiets overvåkingstjeneste (POT), Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjenestes overvåking av norske borgere etter annen verdenskrig. "Lund-kommisjonen" avga sin rapport til Stortingets presidentskap den 28. mars 1996. I rapporten ble blant annet POTs rutiner og overvåking av norske borgere fram til 1977 kritisert, og dette førte til etablering av en midlertidig innsynsordning.
Både etableringen av Lundkommisjonen, kommisjonens rapport og etableringen av den midlertidige innsynsordningen, representerer enestående politiske beslutninger både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dette viser at de ulovlig politisk overvåkedes sak klart står i en særstilling, sammenliknet med andre grupper som på ulike grunnlag føler at de er urettmessig behandlet av storsamfunnet.
OPO – Organisasjonen mot politisk overvåking – har i snart fire år bedt våre folkevalgte gi de ulovlig overvåkede en unnskyldning. Som svar på kravet har justisminister Odd Einar Dørum ved to anledninger – i brev til OPO og som leserinnlegg i Dagbladet – gitt en form for unnskyldning. Men OPO finner ikke dette tilstrekkelig, og krever at unnskyldningen gis fra Stortingets talerstol, gjerne med følgende ordlyd:
Stortinget beklager at en rekke personer i en årrekke har vært ulovlig overvåket av Politiets overvåkingstjeneste, og har stor forståelse for de belastninger den enkelte har blitt påført på grunn av en slik urettmessig overvåking.
Det ville være en verdig avslutning av et trist kapittel i norsk etterkrigshistorie om våre rikspolitikere viste politisk mot og demonstrerte moralsk integritet nok til å imøtekomme dette kravet.
Per Borten var en av de første som i 2004, skrev under på et opprop til støtte for kravet om offentlig unnskyldning til de overvåkede. En slik unnskyldning ville derfor, på en fin måte, også markere minnet til en kollega som nettopp viste at det går an å kombinere høyverdige menneskelige egenskaper med aktiv politikk på topplan.
|
