|
Den 19. mai 2005 vil stå som en merkedag for de ulovlig politisk overvåkede i Norge. For mot slutten av Stortingets behandling av årsrapporten fra EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste) ble forholdet til dem som har vært ofre for ulovlig politisk overvåking tatt opp.
Komiteens flertall – representantene for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti – sluttet seg til den beklagelsen justisminister Odd Einar Dørum i brev til OPO (Organisasjonen mot politisk overvåking) hadde skrevet allerede for et år siden:
På vegne av departementet, som ansvarlig for Politiets sikkerhetstjeneste, ønsker jeg å uttrykke en beklagelse overfor de personer som tidligere har vært urettmessig overvåket av Politiets overvåkingstjeneste.
De overvåkede var på ett plan tilfreds med svaret, men ønsket at de som hadde hatt det overordnede ansvaret for overvåkingen – Stortinget – skulle fremme denne unnskyldningen, slik at den nådde ut til alle. Derfor har OPO arbeidet overfor EOS-utvalget for å få saken opp i Stortinget, noe som skjedde i dag. Fra Stortingets talerstol ga partiene Ap (som hadde saksordføreren), SV og KrF uttrykk for det samme som Justisministeren (Venstre) tidligere hadde uttalt, og dessuten var Senterpartiets representant Marit Arnstad tydelig i sin støtte til beklagelsen. I tillegg var Kystpartiets Steinar Bastesen den som raskest var ute med en støtte til de overvåkede tidlig i prosessen.
Når det kom til avstemning i Stortinget, var det eneste skåret i gleden at KrF sluttet seg til innstillingen fra Høyre og Fremskrittspartiet idet de hevdet at justisminsterens tidligere brev til OPO var tilstrekkelig som en unnskyldning. Men ingen av disse partiene gikk aktivt ut og protesterte mot at unnskyldning var gitt eller skulle gis. Vi fikk derfor den underlige situasjonen at et flertall fra Stortingets talerstol uttalte beklagelse for den overvåkingen som hadde skjedd, mens et annet flertall ikke kunne støtte det samme i form av et vedtak!
På vegne av OPO og de ulovlig politisk overvåkede vil jeg, på tross av denne lille mangelen på logikk, oppsummere at en viktig etappe i noe som for mange oppleves som et ”historisk drama” er avsluttet på en (nesten) verdig måte, og at organisasjonen nå vil bruke kreftene på å se framover og være vaktbikkje overfor myndighetene når, eller hvis vi kommer under vær med at ulovlig politisk overvåking igjen blir praktisert.
Kjell Horn
Leder i OPO
|