En mer detaljert gjennomgang av drakampen om den nye overvåkingsinstruksen av 25. november 1977
Mens Inger Louise Valle (Ap) var justisminister, fastsatte regjeringen ved kongelig resolusjon en ny overvåkingsinstruks, der § 4 er slik:
"Overvåkingstjenesten skal innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som nevnt i § 2. ( ...)
Opplysninger som er innhentet i medhold av første ledd, eller i forbindelse med personkontrolltjenesten og som er relevante i henhold til gjeldende bestemmelser for denne tjenesten, kan registreres og oppbevares dersom det antas at opplysningene kan få betydning senere.
Medlemskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomhet kan ikke i seg selv danne grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger."
Lundkommisjonen kommenterer den nye § 4 slik:
"Den måte § 4 er formulert på trekker entydig i retning av at lovlig politisk virksomhet mv ikke i seg selv kan begrunne innhenting og registrering av opplysninger med sikte på senere personkontroll."
Kamp mellom justisminister og overvåkingssjef
Overvåkingssjefen var uenig med justisminister Valle. Han argumenterte både muntlig og skriftlig - men aldri offentlig - for at POT ikke kunne følge den nye instruksens ordlyd.
I notat av 24. april 1980 til regjeringens sikkerhetsutvalg kommenterer Valles etterfølger, justisminister Andreas Cappelen (Ap), de innvendinger overvåkingspolitiet hadde kommet med:
2. Forhåndsregistrering av opplysninger om politisk tilhørighet.
(...)
Jeg er likevel kommet til at forhåndsregistrering av personer med tilknytning til politisk virksomhet eller politiske bevegelser som ikke er forbudt, ikke må finne sted alene på grunn av en slik tilknytning, selv om opplysningen om dette kanskje kan ha betydning i en senere personellsikkerhetssak. Dette - som betyr en endring av nåværende praksis - vil det bli gitt uttrykk for i meldingen.
Og i St.meld nr 18 (1980-81), som ble fremlagt av regjeringen 20. juni 1980, sies følgende på side 13:
"Departementet vil slå fast at medlemskap i lovlige politiske organisasjoner eller lovlig politisk virksomhet i seg selv ikke kan danne grunnlag for registrering av opplysninger med sikte på eventuell senere personkontroll."
Dermed skulle en jo tro at saken var endelig avgjort. Men overvåkingssjef Gunnar Haarstad ga seg ikke. I brev av 29. august 1980 til Justisdepartementet påpekte han at det var nødvendige å samle opplysninger om personer i en rekke lovlige organisasjoner, bl.a. om NKP, AKP(m-l), Anarkister/Frihetlige sosialister/Norsk Syndikalistforbund samt Norsk Front og andre nynazistiske grupper. Han hevdet bl.a.:
"For at overvåkingstjenesten skal ha noen mulighet for å følge med i de nevnte organisasjoners virksomhet, er det ubetinget nødvendig at den har oversikt over hvem som leder virksomheten, har de internasjonale forbindelser, de viktigste tillitsverv m.v. Avgrensningen av denne personkategori kan selvsagt være vanskelig og volde tvil, men er opplysningene om personer nødvendig for å få et bilde av hva organisasjonene driver med og hvilke utenlandskontakter de har, må opplysningene - såvidt skjønnes - kunne nedtegnes uten hinder av instruksens § 4, 3. ledd."
Dette var klar beskjed om at overvåkingssjefen ville fortsette med den samme politiske kartlegging som hadde pågått før 1977-instruksen ble fastsatt.
August 1981: Justisdepartementet bøyer av
Lund-kommisjonen har i detalj beskrevet og kommentert den skjulte drakampen som foregikk i nesten fire år. Stortinget fastholdt for offentligheten den naturlige, innsnevrende tolkingen av instruksen. Alle som hadde vanlig tillit til storting og regjering måtte tro at ei endring var gjennomført. Men den 3. august 1981 (mens det fortsatt var Ap-regjering) satte Justisdepartementet - i all hemmelighet - sluttstrek for striden og ga skriftlig samtykke til at POT kunne fortsette på samme måte som før 1977. Lundkommisjonen sammenfatter dette slik:
"Både før meldingen ble fremlagt og mens meldingen var til behandling i Stortinget, argumenterte overvåkingssjefen for at opplysninger av betydning ved personkontroll måtte kunne forhåndsregistreres. (...) Kommisjonen legger til grunn at Stortinget ikke fravek den oppfatning regjeringen hadde gitt uttrykk for i meldingen. (...) I brev 3. august 1981 til overvåkingssjefen skrev likevel departementet:
"Departementet viser til at Stortinget gjennom sin behandling av St.meld nr. 18 (1980-81) har gitt sin tilslutning til at overvåkingspolitiet kan fortsette sin virksomhet etter de retningslinjer som er fastsatt i overvåkingsinstruksen av 1977 og i samsvar med den forståelse av instruksen som har vært lagt til grunn hittil."
På grunnlag av dette brevet baserte overvåkingstjenesten seg på at forhåndsregistrering i personkontrolløyemed kunne fortsette som før."
Så kan vi med god grunne spørre oss hva slags dobbeltspill dette var. Før Justisdepartementet ga sitt endelige klarsignal om at POT kunne se bort fra den nye instruksen, avga Stortingets justiskomite følgende uttalelse i 1980:
"Den erfaring en til nå har høstet, gir etter komiteens mening ikke grunnlag for å endre instruksen eller den praksis overvåkingstjenesten har fulgt siden den nye instruksen trådte i kraft 1. desember 1977."
Lundkommisjonen kritiserte Stortinget
Ettersom overvåkingstjenesten på dette tidspunktet ikke hadde endret sin gamle praksis, er justiskomiteens uttalelse enten meningsløs eller et aktivt forsøk på å tilsløre fakta.
Lundkommisjonen kommenterer dette slik:
"Denne uttalelsen er uklar på flere måter. Det tas ikke avstand fra regjeringens syn på spørsmålet om forhåndsregistrering. På den annen side henvises det til overvåkingstjenestens praksis, som det nettopp var regjeringens mening å endre. Dertil forutsettes - uriktig - at overvåkingstjenestens praksis ble endret etter den nye instruksens ikrafttreden. Forholdet var tvert imot at praksis ikke var endret - på tross av instruksen slik denne etter regjeringens oppfatning naturlig måtte forstås. (...) - Kommisjonen finner det beklagelig at justiskomiteen, på bakgrunn av departementets utvetydige standpunkt, avga en så uklar uttalelse i et så viktig spørsmål. Uttalelsen etterlater et inntrykk av komiteen har vegret seg for å ta klart stilling på grunn av spørsmålets politisk ømtålige karakter. Som kommisjonen kommer tilbake til, ga komiteens uttalelse og departementets senere oppfølging opphav til misforståelser og, som følge av dette, instruksstridig praksis.
På denne bakgrunn kan det ikke ses å være grunnlag for en innskrenkende forståelse av § 4 tredje ledd i overvåkingsinstruksen. Tvert imot bekrefter meldingen uttrykkelig den forståelse som følger av en naturlig lesemåte."
Lundkommisjonen har også kommentert hva som ligger i uttrykkene "bare på grunnlag av lovlig politisk virksomhet" og "lovlig politisk virksomhet i seg selv":
"Innledningsvis peker kommisjonen på at "medlemskap i lovlig politisk organisasjon" som er nevnt i § 4 i overvåkingsinstruksen av 1977 ikke kan ses å ha noen selvstendig betydning ved siden av det videre uttrykk "lovlig politisk virksomhet". Ingen organisasjoner har for øvrig vært forbudt i det tidsrom granskingen omfatter.
Ulovlig vil en politisk virksomhet være hvis den bruker eller konkret truer med vold eller andre ulovlige midler for å nå sine mål. Utover dette er begrepet "lovlig" lite egnet til å klarlegge betingelsene for at overvåkingspolitiet skal kunne rette sin innsats mot en politisk gruppering og dens medlemmer."
Oppsummering:
Etter 25. november 1977 fortsatte overvåkingspolitiet med å registrere tusentalls mennesker - utelukkende på grunnlag av lovlig politisk virksomhet. Dette på tross av at instruksen var endret for å hindre registrering på politisk grunnlag. Den nye overvåkingsinstruksen fikk dermed ingen annen praktisk betydning enn at den ga offentligheten et inntrykk av at praksisen var endret.
Det ser likevel ut til at Innsynsutvalget tolker innsynsloven slik at de nekter innsyn i saker etter 1977 i tilfeller der personer ikke har deltatt i annet enn lovlig politisk virksomhet. OPO vil derfor ta opp dette spørsmålet med Innsynsutvalget og be om en klargjøring. Er det overvåkingspolitiets hemmelige tolkning av 1977-instruksen som gjelder, eller følger Innsynsutvalget den tolkningen som Lundkommisjonen har gitt?
[Tilbake]
