Hvordan vi ble lurt til å tro
at alt ble annerledes etter 1977
Hvordan kunne det ha seg at vi fikk det merkelige skillet i Innsynsloven ved året 1977? Det kunne skje fordi stortingsflertallet - hva enten de alle skjønte det eller ikke - lot til å tro at den nye overvåkingsinstruksen fra 1977 faktisk satte en stopper for de gamle overvåkingsmetodene. Hvis det virkelig hadde vært tilfelle, kunne man på sett og vis forstått argumentet om at dette var et naturlig skille.
Men instruksendringa fikk ingen innvirkning på POTs praksis. Overvåkingssjefen kjempa imot de nye retningslinjene med nebb og klør, og fikk i 1981 i all stillhet Justisdepartementets tillatelse til å holde på som før. Kampen sto særlig om å beskytte utenlandske hemmelige tjenester, og om retten til å registrere og lagre personopplysninger på grunnlag av personers deltakelse i lovlig politisk arbeid. Dette fikk POT fortsette med.
OPO har sett på hele saksforløpet. Vi mener at opinionen ble villedet ved et dobbeltspill der mange på Stortinget åpenbart må ha visst at det innsynet som ble gitt, bare var skuebrød.
Dette er historia om hvordan overvåkingssjefens illojalitet overfor justisminister Inger Louise Valle i 1977 over 20 år seinere ble brukt som brekkstang for å innsnevre innsynsretten for de som er blitt overvåka på grunn av lovlig politisk arbeid i åra fra 1977 til 1996. Vi uttaler oss ikke om hvem av stortingsrepresentantene som i 1999 fullt ut var klar over hva de gjorde. Vi nøyer oss med å beskrive hva som skjedde.
Den midlertidige innsynsloven har et skille ved 25. november 1977. Etter denne datoen er det strengere vilkår for å få innsyn:
"For opplysning som er registrert etter 25. november 1977, gjelder innsynsretten likevel bare når
a) innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lov, forskrift eller instruks, eller ..." (Innsynslovens § 1)
Derfor har en masse personer fått intetsigende svar på sine krav om innsyn etter 1977. For loven sier at dersom POT har samla opplysninger om deg uten at det er instruksstridig, ja, da skal du bare få samme intetsigende svar som du får hvis POT i dag ikke har noen dokumenter om deg.
Den offisielle begrunnelsen for dette skillet er at daværende justisminister Inger Louise Valle endra overvåkingsinstruksen i november 1977. I den nye instruksen stod det at
"Medlemskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomhet kan ikke i seg selv danne grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger."
Da Odelstinget vedtok innsynsloven i februar 1999, oppførte flertallet seg som om denne instruksen faktisk var blitt fulgt. Odelstinget brukte instruksendringa som begrunnelse for å innsnevre innsynsretten etter 1977.
Men sannheta er jo at overvåkingssjefen aldri godtok instruksendringa fra Inger Louise Valle. Lundkommisjonen som la fram rapporten sin våren 1996, dokumenterte dette ned til minste detalj.
Fra november 1977 til august 1981 foregikk det en drakamp bak kulissene om den nye overvåkingsinstruksen. Regjeringene Nordli og Harlem Brundtland holdt dette skjult for offentligheten.
I et brev til justisdepartementet 29. august 1980 gjentar overvåkingssjefen klart at han ikke vil respektere den nye instruksen. Han nevner en rekke lovlige organisasjoner, som NKP, AKP(m-l), Norsk Syndikalistforbund m.fl., og slår fast:
"For at overvåkingstjenesten skal ha noen mulighet for å følge med i de nevnte organisasjoners virksomhet, er det ubetinget nødvendig at den har oversikt over hvem som leder virksomheten, har de internasjonale forbindelser, de viktigste tillitsverv m.v. Avgrensningen av denne personkategori kan selvsagt være vanskelig og volde tvil, men er opplysningene om personer nødvendig for å få et bilde av hva organisasjonene driver med og hvilke utenlandskontakter de har, må opplysningene - såvidt skjønnes - kunne nedtegnes uten hinder av instruksens § 4, 3. ledd."
Han kunne ikke sagt tydeligere at han ga blaffen i instruksen fra 1977. Det gikk nesten et år til før Justisdepartementet, i et brev av 3. august 1991 ga overvåkingssjefen rett til å gjøre slik han alltid hadde gjort:
"Departementet viser til at Stortinget gjennom sin behandling av St.meld. nr. 18 (1980-81) har gitt sin tilslutning til at overvåkingspolitiet kan fortsette sin virksomhet etter de retningslinjer som er fastsatt i overvåkingsinstruksen av 1977 og i samsvar med den forståelse av instruksen som har vært lagt til grunn hittil." (Vår utheving.)
Den siste setningen betyr at instruksen skulle forstås slik overvåkingssjefen hadde gjort. Dvs. at POT kunne fortsette med overvåking av lovlig politisk arbeid slik de var vant med. Lundkommisjonen kritiserte Stortingets justiskomite fordi komiteen i mellomtida hadde vedtatt en uklar formulering som gjorde denne snuoperasjonen mulig.
Inger Louise Valles nye instruks fra 1977 ble nøytralisert. Ja, det det er verre enn det:
Først brukte regjeringene Valles instruks til å narre offentligheten i Norge til å tru at det hadde skjedd en endring. Og dernest ble den brukt på nytt i 1999 da Odelstinget 18. februar 1999 vedtok loven om begrenset innsyn. Da var det massivt flertall i Stortinget for å skille mellom overvåking før og etter 25. november 1977 - selv om Stortinget visste at instruksendringen aldri ble gjennomført i praksis.
Her er den begrunnelsen som Justisdepartementet laga høsten 1998 og som flertallet i Odelstinget (alle utenom SV) godtok:
Det følger av første ledd første punktum at hovedregelen er fullt innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Første ledd annet punktum avgrenser imidlertid innsynsretten for dokumenter eller opplysninger i dokumenter som er registrert etter ikrafttreden av overvåkingsinstruksen av 1977, 25. november 1977. Innsynsretten er etter dette tidspunkt avgrenset til dokumenter eller opplysninger i dokumenter hvor innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser, forskrift eller instruks.
Som du ser, er dette bare formalisme. Justisdepartementet la ikke fram ett eneste ord med ei konkret begrunnelse for hvorfor innsynsretten skulle innsnevres etter 25. november 1977. Det er liksom bare underforstått at det skulle ha skjedd en endring da.
For å oppsummere det som er kjerna i lovvedtaket i 1999:
Etter instruksendringa i 1977 nekta overvåkingspolitiet å slutte med overvåking av lovlig politisk virksomhet. I all hemmelighet godtok Justisdepartementet dette i 1981.
Vel vitende om at dette hadde skjedd, vedtok stortingsflertallet i 1999 en innsynslov som forutsetter at POT var lojale mot 1977-instruksen. Stortingsflertallet utnytta altså den instruksendringa som Inger Louise Valle gjennomførte i 1977, og som overvåkingspolitiet aldri respekterte, til å innsnevre innsynsretten for perioden fra 1977-1996.
Dette var et politisk dobbeltspill over flere tiår. Referatet fra odelstingsdebatten 18. februar 1999 levner liten tvil om at flertallet visste hva de gjorde, sjøl om enkelte snakka som om de var uvitende og i god tro. Hele debatten finner du på nettet: http://www.stortinget.no/otid/1998/o990218-01.html.
I de fire åra som har gått siden 1999, er det nesten ikke blitt satt kritisk søkelys på at stortingsflertallet brukte overvåkingspolitiets sabotasje av 1977-instruksen som brekkstang for å gjøre det vanskeligere å få innsyn i POTs virksomhet etter 1977.
Blant de som rammes av dette, er den samiske bevegelsen som vokste voldsomt i styrke rundt Alta-aksjonen, sultestreiken utafor Stortinget i oktober 1979 og samekvinnenes okkupasjon av statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor 6. februar 1981.
Hvis du vil lese mer deltaljert om hva som skjedde i åra 1977-1981, klikker du her.
