Fra et historisk synspunkt kan det være like riktig å trekke andre paralleller.  Etter 1. verdenskrig ble det multietniske Østerrike – Ungarn oppløst ved seierherrenes hjelp. De enkelte folkeslag skulle frigjøres og få selvstyre. Tsjekkoslovakia og Jugoslavia ble nye såkalte nasjonalstater, og Tysklands østgrense mot Polen ble justert. Den praktiske grensetrekkingen førte riktignok til at mange millioner tyskere og ungarere havnet  utenfor grensene til Tyskland, Østerrike og Ungarn.

Det lille tysktalende rest-Østerrike, som tidligere var sentrum i en Donau-stat, gjorde i 1919 et demokratisk vedtak om sammenslutning med Tyskland. Dette ble avslått: De nye grensene skulle være faste og ukrenkelige. Da Hitler gjennomførte  «Anschluss» i 1938, var det derfor ikke en krenkelse av østerrikernes folkevilje, men av seiersmaktene.

Mot Tsjekkoslovakia fulgte den nye grensen gamle administrative grenser, ikke etniske. Bortimot 3 millioner sudet-tyskere ble administrert av den nye statens førende nasjonalitet tsjekkerne.  Hitler ønsket å endre grenser, tsjekkiske myndigheter ville bevare.  Milosevic kan derfor med en viss rett sammenligne seg med Edvard Benes, president i Tsjekkoslovakia  1935-1948. Grenseflytterne er Hitler, Albania, UCK-gerilja, USA og NATO, grensebevarere er  Benes og ham selv. En fransk diplomat sa forresten om det «Münchenforliket» som  begynte å dele opp Jugoslavia og lage et Balkankart som lignet på Hitlers og Mussolinis over regionen: «Dette betyr at vi tapte den første verdenskrigen».

Noen vil kanskje hevde at den helgenforklarte Benes i motsetning til Milosevic ikke var noen despot, men det var under hans styre at Sudetenland ble etnisk renset for tyskere. Og da Benes gjorde inntog i Praha 16. mai 1945 etter sitt eksil, tente man fakler som bestod av levende mennesker dynket med olje.

Som kjent gikk Hitler til væpnet aksjon mot Tsjekkia og Polen, ifølge ham selv av hensyn til de tyske minoritetene som særlig i Polen kunne klage over direkte fysisk overlast. Nå «vet» vi jo at Hitlers påskudd var falskt, det han i virkeligheten var ute etter, var verdensherredømme, men ifølge retorikken var hensikten å beskytte undertrykte minoriteter. Aksjonene mot Tsjekkoslovakia var ublodige. Mot Polen ble det ført en «Blitzkrieg» som var over i løpet av kort tid. Vi kan derfor si at Hitlers metode sto i samsvar med retorikken. Skulle han ha fulgt NATOs senere strategi, ville han bombet Praha og Warszawa i månedsvis, mens polakker og tsjekkere hadde frie hender til å ta forholdsregler mot det de måtte anse som femtekolonnister blant de tyske minoritetene.  Jevnfør for eksempel USAs aksjoner mot borgere av japansk avstamning etter Pearl Harbor.

Etter andre verdenskrig ble minoritetsproblemene løst på en måte som Milosevic sikkert har merket seg. Roosevelts rådgiver Harry Hopkins uttrykte sjefens syn på denne måten: «Å fordrive 15 millioner etniske tyskere er hardt, men det er den eneste måten for å opprettholde freden». Videre ble erfaringene nedfelt i Nürnbergdommer, FN-charter, NATO-charter, Helsingforsavtale osv.: Grensene er ukrenkelige,  angrepskrig er en forbrytelse.

Hva er da egentlig prinsippene bak ordningene fra verdenskrigene og NATOs nye politikk? Er grensene hellige, eller kan de endres? Er etnisk rensning OK, eller en forbrytelse? Er angrepskrig forbudt eller tillatt? Folkerettslærde er urolige, og en gjenlevende Nürnberganklager Walter Rockler føler det som om hans arbeid for 53 år siden er forspilt. NATOs talsmann Jamie Shea, den flirende cockneyen som mange vil huske fra fjernsynsskjermene, røpet hemmeligheten på en pressekonferanse på den for nordmenn så betydningsfulle dato 17. mai. Han ble spurt om hva som ville skje hvis NATO ble innklaget for den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag, og gav et svar verdig den kjente gangsterkongen Al Capone i Chicago:

Som dere vet, så vil det ikke være noen internasjonal domstol eller noe krigsforbrytertribunal for Jugoslavia hvis det ikke var land som støttet dem. NATO-landene har vært i første rekke blant dem som opprettet disse to institusjonene, og har finansiert og støttet aktivitetene fra dag til dag. Det er vi som opprettholder internasjonal rett, og vi krenker den derfor ikke.