|
To småstykker omkring problemet 11.
september Av Olav Engen |
|
|
MOBILTELEFON I FLY I BT 20. september er det en melding om at det fra år 2006 skal bli mulig å bruke mobiltelefon fra fly. Dette må være en overraskelse for mange. Nylig har det vært 3-årsjubileum for 11. september 2001. Noe av de mest hjerteskjærende historiene var om passasjerer i de kaprede flyene som kontaktet pårørende ved hjelp av mobiltelefon. Senere har tvilere gjort forsøk med å bruke mobiltelefon i fly, og har rapportert at det ikke går. Jeg vil ikke si at jeg har prøvd det selv, for da risikerer jeg vel bot for å ha brutt reglene. Det er to hovedgrunner til at mobiltelefonen ikke funker i fly. Den ene er at antennene i basestasjonene er slik konstruert at signalet ikke går opp i luften, men holder seg langs bakken. Den andre er farten. Ved oppstigning kan nok mobilen en liten stund beholde kontakten med basestasjonen, men så vil det vil det glippe, og mobilen vil begynne å søke etter ny stasjon. Under slike forhold vil det i alle fall ikke være mulig å føre en samtale. Marsjfarten for et fly er jo mer enn en mil i minuttet. Konklusjonen er at mobilsamtalene fra de kaprede flyene 11/9 ikke kan ha funnet sted. Enten har noen med kjennskap til passasjerlister og pårørende foretatt falske oppringninger fra bakken. Eller historiene er bevisst plantet i media av folk som vet at undersøkende og kritisk journalistikk er død, og at nåtidens mediafolk bare bringer videre det de får servert på sølvfat. Nyere meningsmålinger viser at et økende antall amerikanere mener at myndighetene på en eller annen måte var involvert i det som skjedde 11/9. De falske mobilsamtalene er en liten bit i det puslespillet. (25. september 2004)
TERROR MOT USA? Det er lett å bli revet med av propagandaen omkring bombingen av World Trade Center og Pentagon 11. september. Prøv å holde hodet kaldt, tenk over hullene i historien, og ta risken på å bli kalt en konspirasjonsteoretiker og en femtekolonnist for Bin Laden. Mange tar det for gitt at 4 fly ble kapret av muslimske selvmordsflygere, bevæpnet med pennekniver, boksåpnere og lignende. Det er på det rene at mange av «kaprerne» hadde vært elever ved flyskoler, men etter de opplysningene som foreligger, var ingen av dem trenete trafikk- eller militærflygere. Om Hani Hanjour, som antas å ha fløyet American Airlines Flight 77 inn i Pentagon, blir det opplyst at han hadde opplæring på småflyet Cessna 172. Flygere mener at det i og for seg ikke er vanskelig å fly en Boeing 757, men her er det tale om finstilte manøvrer. Pentagonflyet hadde først kurs mot Det Hvite Hus, men gjorde så en brå 270 graders sving og rammet Pentagon fra vest, slik at det ikke traff fløyen der forsvarsministeren satt. Bare en topptrent pilot eller en computer kunne ha klart manøveren. Et annet moment er den ekstraordinære timingen. Fire jetfly tok av fra 3 forskjellige flyplasser i ulike byer i løpet av 15 minutter, og det hele var over et par timer senere. Lite er rapportert om kommunikasjon mellom fly og flykontroll og om «svarte bokser», enda moderne fly er utstyrt med diverse systemer til beskyttelse mot kapring. Allerede i 1970-årene begynte man å tenke ut systemer for fjernstyring («Home Run») av kaprede fly, slik at de kunne bringes trygt ned uten at kaprere eller mannskap kunne gripe inn. Dette er mulig, fordi de viktigste funksjonene i slike fly er datakontrollert. Med tiden er fjernstyringsteknikken utviklet. 24. april 2001 meldte britisk fjernsyn at et ubemannet militært jetfly krysset Stillehavet fra USA og landet i Australia. Selv start og landing var robotstyrt. Kapringen kan altså ha skjedd ved at noen har «kapret» datasystemet om bord. Det krever eksperter med mer opplæring enn noen timer på småfly. Amerikanske militære analytikere mener at Israel prinsipielt er i stand til å utføre angrep og kamuflere det som arabiske terroraksjoner. Men heller ikke CIA er ukjent med å arrangere provokasjoner. Allerede under Cuba-krisen i 1962 var det planer om å skyte ned et amerikansk fly og gi cubanerne skylden. Kommentatorer har sammenlignet med Pearl Harbor i 1941. I ettertid er det kommet fram at daværende president Roosevelt visste om angrepet flere dager på forhånd. Han kunne grepet inn, men gjorde det ikke. 2-3000 døde klarte å samle nasjonen og skape den nødvendige krigsviljen. Roosevelt og hans europeiske kompanjong Churchill fikk verdenskrigen penset inn på et spor de ønsket. Kan det finnes lignende motiver denne gangen? Har noen på forhånd vært interessert i krig mot «terrorismen», eller mot Afganistan? Spørsmålet kan foreløpig henge i luften. Presidentens popularitet gikk i hvert fall rett til værs, etter å ha ligget nede en tid. (Alternativt Samfunn,
nr. 4/2001)
|
|
|
Bergens
Tidende, 25. september 2004 / Alternativt Samfunn, nr.
4/2001 s. 52 |
