Senere er hun blitt kjent som en ledende historisk revisjonist, og skriver daglig små essays på sin «Zündelsite» på Internett. 

Hennes nyeste skjønnlitterrære prestasjon er familieromanen «Lebensraum!», et bokverk i 3 bind og med ca. 1500 sider. Vaskeseddelen på baksiden markedsfører den som revisjonisme, noe som er misvisende og sikkert  kan skremme bort potensielle lesere. Her er ingen forkynnelse eller politiske budskap, bare dramatiske historier godt fortalt. Personene er skildret med innlevelse og kjærlighet, uansett skjebne og politisk standpunkt. I det store og frodige persongalleriet er ingen hverken onde eller gode, ingen symbolske «typer», bare virkelige mennesker. Dette er en sterk kontrast til den amerikanske Hollywood-tradisjonen som vi kjenner, hvor det alltid er «good guys» og «bad guys». 

Utgangsstedet er en landsby mennonittene grunnla i Russland og som heter Apanlee. Vi følger 6-7 generasjoner både i Russland og i USA, fra de 2 familiene Neufeld og Epp. Neufeldene er praktiske og driftige jordbrukere, mens  Epp-ene er strengt religiøse med mange predikanter. Bipersoner utenfor denne kretsen ligger i skygge. I Kansas opptrer en familie eller gruppe kalt Donoghue, av delvis irsk opphav. De lykkes lite som jordbrukere, men kommer seg senere opp etterhvert som samfunnet radikaliseres i Roosevelt-tiden. På samme måte hører vi perifert om jøder. I USA representerer de en moderne verden som både økonomisk og kulturelt blir en trussel for de jordbundne mennonittiske farmerne. 

Ingrid Rimland avdekker forresten et åndelig slektskap mellom streng, innskrenket religiøsitet  og politisk retthaveri, personifisert ved den enøyde predikanten Archibald Epp. 

Formen «familieroman» krever at hendelser og konflikter konsentreres: En foreldreløs tysktalende syvåring blir funnet av en hjelpeekspedisjon under hungersnøden i Russland, brakt til et barnehjem i Tyskland, og blir etterhvert ivrig tilhenger av Hitler og deltaker i Russlandsfelttoget. En 11-årig jente fra Apanlee blir sendt til Berlin i 1942 for å gå på skole og oppdras i Deutsche Jungmädel.. På slutten av krigen er hun assistent for en mitraliøseskytter, og klarer å skyte ned et lavtgående amerikansk fly. I USA er mennonittene lojale samfunnsborgere som tildels gir opp sin pasifisme og gjør krigstjenste, f.eks. som flyvere. Osv. Alt dette har eller kan ha skjedd. I «Lebensraum!» blir alle rollene i dramaet spilt av familiemedlemmer hos Neufeld eller Epp, et litterært grep som her fungerer utmerket. 

Bøkene har en forteller, Erika, som er født i  Russland, kommet til USA som flyktning, og har gjort  karriere som filmforfatter i Hollywood. I  innledningen til bind 1 er året 1989, og hun besøker familien i Kansas. Her får vi presentert dalevende og tidligere personer og de motsetninger som ulike erfaringer har ført med seg. Innledningen kommer igjen utdypet i slutten av bind 3. 

Bind 1 går fram til første verdenskrig. Den amerikanske delen er en utvandrer- og nybyggerhistorie av  beste slag. Bind 2 dekker tiden mellom verdenskrigene, og bind 3 dekker andre verdenskrig. 

Personlig synes jeg at deler av bind 3 er svakere enn resten.  Når vi kommer til tiden etter den tyske «befrielsen» i 1941 og evakueringen i 1944, kan skildringene bli for lange og utpenslede.  Leseren har en følelse av at han eller hun kan sløyfe avsnitt eller kapitler uten å tape noe. En tilsvarende skildring i «The Wanderers» er mer fortettet og derfor mer virkningsfull.

Kanskje er det  tyngden av 1200 tidligere sider som hviler på leser eller forfatter. Eller er det bare mangel på resonnans hos en bestemt leser? 

For det er nettopp her at vi finner det stykket som er forsøkt oversatt nedenfor. Slike utdrag av litteratur kunne ofte finnes inn i skolenes lesebøker den tid slikt var  i bruk. Stykket er typisk for forfatteren. Sansen for praktiske detaljer viser seg gjennom måten et par støvler og en gammel øks er integrert i historien. 

Stykket forteller om slutten på den lange reisen fra Ukraina til Tyskland. Marlene er enken etter den tidligere eieren av Apanlee, Hein, som ble drept sammen med mesteparten av familien under borgerkrigen i 1920. Drapsmennene tilhørte en anarkistisk røverbande, av den type som gjerne oppstår i revolusjonstider. Natasha er den gamle russiske hushjelpen og barnepiken, som dessuten har hatt et uekte barn med Hein. Babyen er et barn som Marlenes datter Mimi har fått med en tysk soldat. Mimi selv er forsvunnet. Hun kom seg vestover med et tog og senere til USA. hvor hun i sine slektningers øyne er en uforbederlig nazist. 

Som vi ser, gir personene i bøkene uttrykk for alle slags menneskelige holdninger, også slike som for øyeblikket er politisk ukorrekte. Andre trekk som leseren merker seg, er kjærligheten til jorden, noe som minner om såvel Solsjenitsyn og vår egen Hamsun. Enkelte anmeldere har festet seg ved mange kvinne- og barneportrettene i bøkene, og hevder at de viser et feminint og anti-heroisk syn på historien. Dette får leseren avgjøre selv. 
 
 
 

Kanadiske myndigheter har i praksis forbudt triologien «Lebensraum!», idet forsendelser fra USA blir stoppet i tollen. Beretningen om en etnisk rensning rettet mot tyske minoriteter i Øst-Europa er tydeligvis ikke tilstrekkelig politisk korrekt. Interesserte bør spandere $75 og forsikre seg om at verden er i ferd med å gå av hengslene. USA har heldigvis ytringsfrihet fastslått i grunnloven.  Klikk på bildet for flere opplysninger.

Ingrid Rimlands «Lebensraum!» Bind 1-3 koster $25 pr. stk, og kan bestilles over internettbokhandelen