Den gode tyskeren
Av Olav Engen

I Norge har det utviklet seg en stygg tendens til å tenke i svart-hvitt. Særlig i forbindelse med 2. verdenskrig er dette opphøyet til overordnet prinsipp. Krigen blir framstilt som en kamp mellom det absolutt gode og det absolutt onde, mellom forsvarerne av sivilisasjonen og de som ønsket å utslette den.  

Sentral-Europa har gjennom hundreårene opplevd kriger, grensereguleringer, skiftende herskere osv. Samtidig som dette skjedde, levde kulturen sitt selvstendige liv i et slags kulturelt fellesmarked. Under slike forhold trives ikke vår primitive tro på absolutte  sannheter.  

Pavel Kohout (f. 1928) er en av de betydeligste forfatterne i moderne tsjekkisk litteratur. Under det gamle regimet spilte han en sentral rolle som dissident- og eksilforfatter. Flere av hans tidligere bøker er tidligere kommet ut på norsk. Årets bok (1996) heter «Mordernes stjernetime», og er etter anmelderens mening en av høstens mest betydelige oversatte bøker.  

Scenen er Praha i februar-mai 1945. Det nåværende Tsjekkia er «riksprotektoratet Böhmen-Mähren». Vi får inntrykk av at befolkning og lokale myndigheter tilpasser seg situasjonen, slik at forholdene virker ganske fredelige. Et enslig alliert bomberaid over Praha skyldes feilnavigering av fly som egentlig skulle til Dresden. Jernbanetrafikken blir sporadisk forstyrret av lavtgående fly, de såkalte kjelesmedene. De lokale myndigheter og befolkningen har drevet kollaborasjon i den utstrekning det var nødvendig.   

I politiet skulle tsjekkerne etterforske tsjekkiske saker, mens de tyske hørte under tyske myndigheter. En sadistisk morder, som har drept såvel tyske som tsjekkiske kvinner, gjør at tyskerne  får et påskudd til å plassere en observatør, Oberkriminalrat Erwin Buback, i det tsjekkiske politiet. Den virkelige hensikten er å observere mulig organisert motstandsbevegelse innen politiet. Buback er på papiret en idell infiltratør: Han er halvt tsjekker og snakker språket flytende, men først og fremst er han fagmann innen politiyrket. Bokens annen hovedperson er Bubacks tsjekkiske samarbeidspartner Jan Morava. Mens det tyske nederlaget nærmer seg, blir disse to trukket inn i et nært og tillitsfullt samarbeid i jakten på morderen.  

Buback er «den gode tysker», en figur ikke ukjent i nyere litteratur. Også mange av bokens øvrige tyskere viser menneskelige trekk, selv om de f.eks. er ansatt i Gestapo og må håndheve sine overordnedes krav om ro og orden.  

De tyskere som har svin på skogen, klarer i stor utstrekning å forsvinne fra Praha før nederlaget. Hevnen går ut over den uskyldige tyske befolkning som ofte hadde hundreårige røtter i Praha. Bokens morder blir med i en av de gjengene som bl.a. henger opp tyskere, dynker dem med bensin og lager levende fakler. Følgelig vil han av mange bli betraktet som en motstandshelt.  

To gripende kjærlighetshistorier er vevet inn i handlingen. Leseren vil få best utbytte hvis han/hun har et visst kjennskap til sentraleuropeisk historie, men boken fungerer også som en ren spenningsroman.  

Hvis en tilsvarende bok hadde blitt skrevet i Norge, med likvidasjonene som tema, ville det blitt et ramaskrik og krav om inndraging osv. (jfr. Egil Ulateig). Men som sagt: I et gammelt kulturland ser man annerledes på det. 

Pavel Kohout: Mordernes stjernetime. Aschehoug 1996. 
 

Alternativt Samfunn, nr. 1/1998