Dagbladet, Monica og Linda Tripp
Av Olav Engen

Dagbladets dekning av den såkalte Lewinsky-skandalen i USA er litt skjev og kan trenge supplering. 

I en kommentar 28.02  prøver Arve Solstad å få oss til å tro at mened ikke er så farlig. I sin anmeldelse av Lewinskys bok 05.03 deltar Eva Bratholm i den alminnelige fordømmelsen av Monicas tidligere venninne Linda Tripp: « - - forrådt av Linda Tripp, - - - grusom heks, - - - Tripps motiv for ondskapen er uklart». 

Bratholm kan unnskyldes hvis hun har hentet sin innsikt fra Dagbladets egen korrespondent Anne Thurmann-Nielsen. Denne damen har øyensynlig meldt seg på til konkurransen om «Jane Mayers Minnepris», for den journalist som er mest servil overfor et maktapparat. En ansatt i Pentagon, Cliff Bernath, brøt loven og lekket fortrolige personellopplysninger om Tripp til  Mayer, som benyttet opplysningene i sin avis «The New Yorker». Bernath fikk sine ordrer fra Ken Bacon, som fikk ordre fra forsvarsminister Cohen, som igjen fikk ordre fra - - ?.  Et skoleeksempel på at Clinton-administrasjonens «spinnmaskin» i samarbeid med vennligsinnet presse prøver å sverte motstandere. 

«Heksen» tjente med heder under Reagan og Bush. Da Clinton ble president, og hans nære medarbeidere Vincent Foster og Bernhard Nussbaum skulle ha en absolutt pålitelig sekretær, var Tripp et selvsagt valg. I 1993 døde Foster under mystiske omstendigheter. Sitat fra Tripps vitnemål for Starrs storjury: 

Etter at Clinton overtok i Det Hvite Hus hadde man alltid et inntrykk at man enten var med dem eller mot dem. At man kunne være en lojal tjenestemann som støttet  institusjonen, var ganske enkelt ikke et valg. Jeg hadde grunn til å tro at Fosters død ikke ble riktig forklart av ansatte i administrasjonen. På grunn av personlig kjennskap og egne observasjoner visste jeg at de løy under ed.
I begynnelsen av 1998 var Clinton saksøkt av Paula Jones for «seksuell trakassering», et juridisk begrep som kom inn i loven etter påtrykk fra radikale feminister og ivrig støttet av Bill og Hillary Clinton. Tripp hadde vært vitne til at en viss Kathleen Willey var blitt antastet av presidenten i det ovale rom, og Monica Lewinsky ble sendt av Det Hvite Hus med liste over hva Tripp skulle si hvis hun ble innkalt som vitne. Da var begeret fullt for Tripp. For henne var  det utenkelig å vitne falsk, selv på ordre av presidenten i USA. Hun startet å tape Lewinsky i rent selvforsvar. Mer uklart er ikke motivet. Lewinsky på sin side  benektet sitt forhold til presidenten under ed, enda hun ifølge intervjuet på TV2 hadde plapret om det til flere venninner tidligere. 

Forskjellen mellom gammeldags europeisk moral og nyere amerikansk kan belyses ytterligere av den britiske journalisten Christopher Hitchens. Under riksrettssaken fortalte han hvordan Clintons medarbeider Sidney Blumenthal i samtaler med pressefolk prøvde å sverte Monica ved å beskrive henne som en «stalker» (mannfolkjeger). Blumenthal avla ed på at han ikke hadde lekket noe slikt til pressen, ble fornærmet på Hitchens fordi han hadde forrådt et mangeårig vennskap, og uttrykte moralsk indignasjon over å ha blitt lokket i en lignende felle som sin sjef presidenten. Denne nye amerikanske mafiamoralen må nå være blitt politisk korrekt på venstresiden, siden den fullt og helt blir akseptert av Dagbladet. 
 

Dette ble trykt på debattsiden i Dagbladet 18. mars 1999. Dagbladet forfremmet meg for anledningen til «professor ved Universitetet i Bergen». I virkeligheten har jeg en beskjeden postsjon ved foten av Nygårdshøyden i nevnte by, ikke på toppen. 
 

Dagbladet, 18.03.1999