|
Terje
Sjølie ble reddet av 11. september Av Olav Engen |
|
|
I 1997 ble Jack Erik Kjuus dømt til 20000 kr. i bot og betinget fengsel i 60 dager for ytringer som sto i hans partiprogram. Kjuus ville bl.a. tvangssterilisere adoptivbarn fra utlandet, og ytringene om dette ble funnet rasistiske og i strid med straffelovens § 135 A. I 2002 ble Terje Sjølie frifunnet for en uttalelse under den såkalte nazimarsjen i Askim, hvor han blant annet sa: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn. Hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.» Har Høyesterett med dette trukket grensen for ytringsfriheten til å gå mellom Kjuus og Sjølie? Nei, Høyesterett har korrigert kursen. I 1997 tuklet retten med ytringsfriheten, i 2002 tok den seg inn. Det som ligger i mellom, er angrepet på USA 11. september 2001. Skulle rettsvesenet ha påtalt alt hat og all ringeakt som etter den datoen er blitt muslimene til del, da hadde det fått mer enn nok å gjøre. Sjølie-dommen i Høyesterett gjør det klart at domstolen har innsett dette. I sin kommentar 4. mai er Hans Fredrik Dahl på rett vei, men han vingler litt i retning av Bernt Hagtvets syn som vil sette nazistisk ideologi og nazistiske ytringer i en særstilling. Lovteknisk er dette en umulig oppgave. Paragrafene i straffeloven må beskrive gjerninger. Ingen ideologier, religiøse eller etniske grupper kan settes i noen særstilling. Og hvem skulle bestemme hva som er «nazistisk»? Antirasistisk senter, eller den antifascistiske kretsen omkring Monitor? Hvis bruk av symboler eller dyrking av historiske personer som Hitler eller Hess skal være avgjørende, da er man gått langt i troen på magi. Både Hagtvet og i en viss grad Dahl hører til den generasjonen som populært kalles 68-ere. Som vi vet, hadde mange av disse sympati for et totalitært men sterkt antinazistisk regime. Ikke alle har klart å frigjøre seg fra sin ungdoms kjærlighet. Derfor begynner man å innskrenke ytringsfriheten, og kommer opp i grensetilfeller og politisk jus. Det vil være til mye mindre besvær å si som i USA, at ytringsfriheten gjelder, enten man kaller det «First Amendment» eller § 100. |
|
|
Alternativt Samfunn, nr. 2/2003 |
