Telemarks store sønn Av Olav Engen
I Skiensavisene har det vært ett og annet innlegg, i anledning av at Telemarksmuseet planla en utstilling om Quisling. Dette er et venstrehånds innlegg slengt inn for moro skyld. Tittelen er hentet fra Nygaards innlegg, som mente det ironisk.	I TA 20. januar har Arne Nygaard et innlegg om Quisling. Synspunktene er ganske konvensjonelle. Den tyske storadmiral Raeder ble dømt som krigsforbryter i Nürnberg, fordi han hadde planlagt angrepet på Norge. Nå finnes det andre kilder enn domstolens protokoller og norske historikere av typen Magne Skodvin, Olav Riste og lignende. Storbritannias fremste krigshistoriker Liddell Hart skrev om Raeder-dommen at den var en av de klareste eksempler på hykleri som historien kjenner. Churchill har også skrevet en del.  Hvilke feil gjorde de allierte i første verdenskrig? Da var Norge og Danmark nøytrale, og Tyskland hadde fri skipsfart til og fra Østersjøen. Det var Tyskland som tjente på nøytraliteten, noe som skyldes geografien. Feilen måtte ikke gjentas, mente Churchill. Norge kunne gå med i krigen på britisk side, eller kontrolleres på andre måter. Et annet alternativ var å la tyskerne beholde fordelene med Østersjøfarten, men la dem betale for det. 30. november 1939 angrep Sovjet-Samveldet Finland. Angrepet ble straks fordømt av Folkeforbundet, og såvel Churchill som britiske media begynte å tumle med planer om å «hjelpe» Finland. En plan var å gjøre landgang i Narvik med en stor styrke og følge Kirunabanen østover. Trass i sin nøytralitet ville Norge ganske sikkert ikke løfte en finger for å hindre britisk kontroll over malmbyen. Churchill ville nok ikke risikere å komme i krig med sin senere allierte Sovjet. Hensikten var å tirre tyskerne, som ganske sikkert ville prøve å sikre seg  Sør-Norge. Dermed ville Norge bli krigsskueplass. Gunstig for England, mindre tillokkende for Norge. Det var altså Norges utsatte stilling etter Finlandskrigen som var bakgrunnen for Quislings besøk hos Hitler i desember 1939, uansett hva Skodvin eller Riste måtte skrive. Kast disse i bosset, og les i stedet Nils Ørviks verk om «Nøytralitetspolitikken». Ifølge Ørvik gikk denne politikken ut på at Norge tok parti for en av partene i krigen, men måtte holde det hemmelig for den andre parten. Dette var det stor tverrpolitisk enighet om, fra Hambro til venstresiden i AP.  En litt sær professor, Hans Fredrik Dahl, mener i likhet med Nygaard at Quislings forræderi besto i at han røpet NORGES STORE HEMMELIGHET for Hitler.  De som så NRKs dokumentar om Svein Blindheim i fjor, vet at hverken Blindheim eller den franske historikeren Kersaudy deler Dahls oppfatning. Norske myndigheter røpet seg selv, spesielt i Jøssingfjord 16. februar 1940.    Forræderianklagen mot Quisling må bygge på kuppet 9. april, eller handlinger senere under okkupasjonen.  Samtalene med Hitler i desember 1939 er en for tynn tråd å henge anklagen på.
	Telemarksavisen, 23. januar 2007