Nobelkomiteen lot seg ikke kjøpe Av Olav Engen
Dette er kommentar til et Londonbrev fra Dagbladets korrespondent  Jan Tystad 9. mars. Min opprinnelige overskrift var: Prins Charles og Al Gore	Dagbladet brakte nylig en liten nyhetsmelding om at prins Charles var sponset av den amerikanske forretningsmannen Armand Hammer, som angivelig var sovjetisk spion. Flere enn den britiske tronarvingen har nytt godt av slik sponsing. Armands far Julius Hammer, f. 1874 i Odessa, kom til USA på slutten av 1800-tallet. Han greidde kunststykket å være en av stifterne av kommunistpartiet i USA, samtidig som han etablerte seg som forretningsmann.  Sønnen Armand (1898-1990) kjente alle Sovjetledere fra og med Lenin til og med Gorbatsjov. Han var Sovjetsystemets kontakt til amerikansk forretningsliv, og ble bl.a. brukt til å kanalisere penger til bruk for spionasje i USA. Grunnen til at Armand Hammer kunne greie seg så bra selv under den kalde krigen, var at han var i stand til å kjøpe en amerikansk senator ved navn Al Gore. Senior vel og merke, og far til Albert A. Gore, amerikansk visepresident under Clinton og presidentkandidat i år 2000. Det blir sagt at  A-en i juniors mellomnavn betyr Armand, som en heder til familiens store velgjører. Som innflytelsesrik senator og formann i utenrikskomiteen kunne Al Gore Sr. hjelpe Hammers selskap Occidental til lønnsomme konsesjoner både innen- og utenlands. På grunn av sine høytstående venner var Hammer så å si immun mot etterforskning for korrupsjon og annen lyssky virksomhet. Han var invitert gjest ved alle presidentinnsettelser fra 1933 til 1989. Al jr. var sin fars sønn som fortsatte forbindelsene til Hammer og hans apparat. Han ble Clintonadministrasjonens Russlandsekspert og mer enn en passiv tilskuer da russisk mafia under privatiseringen plyndret statseiendom og fikk en fot innenfor USA.  Al jr. fikk et merkbart tilsig av penger ved at Hammer eller et av hans stråselskaper betalte et årlig beløp for retten til å utvinne mineraler på Gorefamiliens eiendommer i hjemstaten Tennessee. En ting Armand Hammer ikke klarte, var å få Nobels fredspris, selv om han gjorde alvorlige forsøk. Nobelkomiteen lot seg  altså ikke kjøpe.
	Dagbladet, 16. mars 2002