Motorferselen.
Slik foregår det heldigvis ikke. Men det skulle en tro når en ser omtalt motorferdselen på Hardangervidda.
Her i Nore og Uvdal komune har vi den "beryktede" traktorslepa, som går fra Solheimstulen og inn til Lågaros. Denne er over 3 mil. Det tar ca 4 timer med terrengbil, og 7 timer med traktor på denne strekningen. Slepa er i svært dårlig forfatning, noe en prøver og rette på nå. Problemet er bare at myndighetene ikke tilater vanlig vedlikehold. det arbeidet som nå har blitt gjort er ikke tilstrekkelig.
Det sier seg selv, at med de avstander vi har på Hardangervidda innen vår komune, er det en umulighet og høste av vidda uten motorkjøretøyer. Det være seg vedlikehold på hytter, ettersyn, og transport i forbindelse med jakt og fiske. Det er mange tonn som skal fraktes.
Vi ser nå, etter at nasjonalparken ble opprettet i 1981, at myndighetene til stadighet innskrenker kjøringen. Jeg vil påstå at det ikke er noen som kjører på vidda bare for fornøyelsens skyld.
Det er nå stengt
slepestrekninger fram til fiskevann , som tidligere har vært
åpne. Eneste mulighet for brukerne her er og bære ut
fisken. Enkelte av vannene dette gjelder har en avkastning
på kanskje opp mot 2000 kg !!
Det ser ut som de bestemmende
myndigheter ikke en gang har vært og sett på forholdene.
Det er i de
senere år vært fokusert på lav fellingsprosent på
vidda. Her må myndighetenes restriktive holdning ta mye av
skylden. Dersom en jeger har en, eller flere
fellingstillatelser, får en bare en tur med terengbil eller
traktor. Det sier seg selv at mange vil spare turen sin,
til det er gode utsikter for og få rein. Men dersom
da reinen kommer, blir det også svært mye folk med de
uheldige konsekvenser dette fører med seg.